Gris i kjøttindustri

Grisene har ikke krav på å grave i jorda, trå på gress eller utøve annen naturlig adferd. De lever innestengt hele livet, og fratas det meste som er av verdi for dem. 

Både grisemødre og grisunger kan holdes i binger hvor gulvet er delvis fast betonggulv og delvis spaltegulv av for eksempel metall, betong eller plast. Forskriften sier at «strø skal brukes i nødvendig utstrekning», uten noen videre krav.1 Årlig blir det slaktet over 1,7 millioner griser i Norge.2 De fleste slaktes når de er 5-6 måneder gamle 3 – i naturlig tilstand kan griser bli opp til 10 år.4

Grisemorens liv på farmen

Grisemødrene holdes i innendørs haller - «løsdrift» - mellom fødslene. Her har hver gris på over 200 kg bare 2,5 m2 hver å bevege seg på.5 Med en gang ungene fra forrige kull er tatt fra dem, flyttes de sammen i slike binger for å raskt komme i ny «brunst». De blir stresset over å bli plassert sammen på lite areal, og kan begynne å sloss, og påføre hverandre vonde sår. Næringen skriver: «Rangkamper er en uunngåelig stressor i bedekningsavdelinger med løse purker, men kampene skal være overstått i løpet av én til to dager.» 6 I frihet vil griser som vil unngå konflikt trekke seg unna. Men i industrien anses det akseptabelt at de trenges sammen på små arealer og overlates til å sloss i et par dager, med den lidelse som medfølger. Flere farmer har en hann-gris som de slipper inn til purkene for at de skal komme samtidig i «brunst». Siden grisene ikke får pare seg naturlig, må hanngrisen dyttes ut av bingen igjen. Hunn-grisene blir kunstig inseminert.

"Når moren skal føde har hun et sterkt behov for å bygge reir, noe som kan føre til at hun blir stemplet som «urolig» - og risikerer å bli fiksert slik at hun ikke kan snu seg fra fødsel og den første uken etter."7

«Smågrisproduksjon» følger såkalte puljesystemer, hvor purkene flyttes rundt til de ulike avdelingene samtidig.8 I noen systemer flyttes de høygravide grisene til fødebingene bare få dager før forventet fødsel – mange er så store og tunge at dette er svært ubehagelig for dem.

Når moren skal føde har hun et sterkt behov for å bygge reir, noe som kan føre til at hun blir stemplet som «urolig» - og risikerer å bli fiksert slik at hun ikke kan snu seg fra fødsel og den første uken etter.9 Fødebingen er bare 6 m2, og her lever en stor purke på over 200 kilo med et helt kull med grisunger, som trenger bevegelse. Bingen har et avgrenset areal til smågrisene hvor ikke moren kommer til. Gulvet er av betong, en del fast og en del spaltegulv. Det skal være strø i bingen, men ofte er dette kun et tynt lag som knapt suger opp urin og avføring. Både vekten og plassen hindrer grisemoren i industrien fra naturlig bevegelse – hennes valgmuligheter er å stå og ligge. På grunn av den trange plassen og hennes store, uformelige kropp, hender det at moren ligger i hjel unger.10 Det blir av og til omtalt som at moren ikke har «gode morsegenskaper», og nærmest et bevis for hvor «følelsesløse» dyrene er. Men en grisemor fanget i et unaturlig kjøttberg av en kropp på svært begrenset plass, har liten mulighet til å være mor for sine unger.

De små grisungene blir tatt fra moren bare fire uker gamle, selv om de egentlig skulle ha diet moren frem til de er 3-4 måneder.11 Bransjen selv innrømmer at «smågrisen kommer til å få en brå og unaturlig avvenning».12 Men det viktigste hensynet i kjøttindustrien er at purkene kan gjøres drektige igjen så fort som mulig for å produsere flest mulig griser i året.

"Mange grisemødre får beinproblemer mens de er unge, og slaktes når de er bare to år.(…) De siste årene har også bransjen begynt med «engangspurker» som slaktes etter at de har født ett kull og er 10 måneder gamle – fordi det gir mer lønnsom produksjon."

Grisemødrene får også mange fysiske problemer pga stor kropp, hardt gulv, trang plass og stresset ved intensiv produksjon (se under). Mange grisemødren får beinproblemer mens de er unge, og slaktes når de er bare to år. I Stortingsmeldingen om dyrevelferd står det: «Gjennomsnittlig alder ved utrangering er to år (…) De viktigste utrangeringsårsakene er knyttet til redusert fruktbarhet, deretter beinproblemer og annen sjukdom.»13 De siste årene har også bransjen begynt med «engangspurker» som slaktes etter at de har født ett kull og er 10 måneder gamle – fordi det gir mer lønnsom produksjon.14

Grisungens liv på farmen

Bransjen vil produsere flest mulige grisunger per purke. Grisungene vokser opp i betongbinger, med en mor som har alt for lite bevegelsesfrihet til å kunne ta vare på dem. En viss prosent «svinn» i form av svake, syke og skadde grisunger regner man med. «Svinnet» har bestått i 12-15% av smågrisene over de siste årene.15 Grisungene i industrien må ha kunstig tilført jerntilskudd for å ikke utvikle anemi – denne mangeltilstander er de altså genetisk disponert for (noe griser i naturen selvsagt ikke er). Jern gis ofte med sprøyte, noe som er vondt og forårsaker stress – i tillegg til å gjøre grisene mer utsatt for infeksjoner og diaré.16

Intensiv avl har ført til unaturlig store grisekull – og mange unger dør av sult. Det naturlige gjennomsnittet for villsvin er 4-6 unger per kull.17 Men gjennomsnittet for en industrigris er 14 unger – og antallet i et kull kan komme opp i over 20. 18 Grisenæringen ønsker store kull, fordi man da tjener mer. Flere grisunger risikerer å sulte i hjel fordi moren ikke har nok melk. Bransjen selv uttaler: «Årsaker til spedgristap (er) kulde og sult! Opp mot 80 % dør av dette. Enten direkte eller ved at de ligges i hjel. Årsaken til kulde og sult er at de forblir kalde for lenge, får ikke nok råmelk. Eller: er født sent og kjemper mot for mange andre om råmelka.»19

"Intensiv avl har ført til unaturlig store grisekull – og mange unger dør av sult. Det naturlige gjennomsnittet for villsvin er 3-8 unger per kull. Mens gjennomsnittet for en industrigris er 14 unger, og antallet i et kull kan komme opp i over 20."

Grunnet de store grisekullene blir det kamp om spenene til mor, noe som kan føre til at grisungene skader hverandre og moren under kampen. Det er derfor vanlig praksis å slipe ned tennene til grisunger.20 Rådet for dyreetikk har uttalt om de unaturlig store kullene: «Rådet er bekymret over at kunstig oppfôring av spedgriser synes nødvendig i økende grad. Ved kunstig melkefôring tas spedgrisen vanligvis vekk fra mordyret, og spedgrisens sugebehov og behov for omsorg blir da ikke dekket.»21

Spedgrisene får ofte fysiske problemer i tidlig alder – slik som leddbetennelse (se under). I Norge er det også tradisjon å kastrere alle hanngriser ved ca. en ukes alder.22 Dette er for å unngå lukt og smak av kjønnshormoner i kjøttet. Selv om kastrering uten bedøvelse ble forbudt etter revidering av dyrevernloven, og trådte i kraft i 2002 (et av flere innspill fra NOAH), er kastrering fortsatt smertefullt for grisene. Det skal brukes lokalbedøvelse og smertelindring, men det kan gå betennelse i operasjonssåret på grunn av det uhygieniske miljøet i bingen, og det kan utvikle seg brokk.

Så skilles de fra moren etter knappe fire uker. Forskere har vist at det å skilles fra moren så tidlig oppleves traumatisk for grisungene. De viste både de tegn på kronisk stress (for eksempel inaktivitet) og akutt stress (for eksempel hyling).23

"På grunn av intensiv avl vokser grisungene svært fort – opp til en kilo om dagen. Samtidig tilbringer de livet på hard betong og trang plass hvor de ikke kan røre seg naturlig. Det bidrar til at de får beinlidelser og andre fysiske problemer(…)"

Etter at grisungene er tatt fra moren bor de ti stykker i betongbinger på ca. ti kvadratmeter. «Slaktegriser», som de nå kalles, har kun krav på 0,8 kvadratmeter hver når de er ca. 80-100 kg.24 Grisunger har like stort behov for å løpe, leke og bevege seg som hundevalper på samme alder. Men det er lov å nekte dem dette.

På grunn av intensiv avl vokser grisungene svært fort – opp til en kilo om dagen.25 Samtidig tilbringer de livet på hard betong og trang plass hvor de ikke kan røre seg naturlig. Det bidrar til at de får beinlidelser og andre fysiske problemer (se under). Det er ulovlig å ikke behandle eller avlive griser som er tydelig halte, men det er fullt lovlig å holde dem i et miljø og drive en avl som man vet forårsaker betydelig grad av beinlidelser.

Når temperaturen i grisefjøset kommer opp i 25 grader får de fleste griser et behov for å kjøle seg ned ved å rulle i søle eller jord.26 Inne i grisehuset har de sjeldent mulighet til å rulle seg i noe annet enn avføring og urin.

Fra mai 2017 til mai 2018 gjennomførte Mattilsynet et tilsynsprosjekt ved besetninger med slaktegriser i Rogaland. I følge sluttrapporten ble det gjennomført 228 uvarslede tilsyn, der det ble funnet avvik i 166 av besetningene. Dette tilsvarer en prosentandel på 73 %. Det ble til sammen gitt 96 hastevedtak for dårlig oppfølging av syke og skadde dyr. Mattilsynet uttalte etter kampanjen: «Hovedkonklusjonen er at slaktegrisen i Rogaland ikke har god nok dyrevelferd.»27

Fysiske lidelser

Grisemødrene utsettes for alvorlig stress i den intensive produksjonen. Dette har ført til at mange griser får magesår. Bare 9% av purker har normal mageslimhinne, mens en fjerdedel har alvorlige magesår. 28 Også grisunger kan få magesår. Det er kan bli veldig ubehagelig og smertefullt for grisene. Noen ganger dør de «plutselig» av blødning fra magesekken – med de lidelser det innebærer å gå med slike indre skader i forkant. NMBU-forskere uttaler: «Utviklinga av magesår er tett knytta til intensiv svineproduksjon.» 29 Selv om man vet at det fører til alvorlig sykdom hos mange griser, er den intensive produksjonen lovlig. I følge Veterinærinstituttet er det heller «ingen spesifikk behandling» for magesår.30 Dyrene kan derfor i realiteten gå syke og lide uten behandling.

"Grisungene lever livet i trange betongbinger, hvor de ikke får utløp for lek, nysgjerrighet og naturlige behov. Frustrasjon, kjedsomhet og stress fører til at de ofte begynner å bite i halene til hverandre. Hele 9% av grisungene har avbitte haler"

Grisemødrene er store og tunge, og de norske purkene er ekstra store i internasjonal sammenheng, i følge bransjen.31 Samtidig lever de hele sitt liv på hard betong og spaltegulv, kun med litt strø for å trekke opp urin. De drives også hardt og ammer store kull, og ligger derfor mye av tiden. Dette fører blant annet til smertefulle skuldersår – noen ganger går sårene helt ned til knoklene.32 20-30% av grisene har slike sår. 33

Som nevnt går kombinasjonen av fysiologi og miljø også sterkt utover beina deres – i en slik grad at de sjelden blir over 2 år.34  Purkene får lidelser i leddene, men også i klauvene. I en norsk studie fant man at hele 96% av purker på spaltegulv fikk klauvlidelser – altså sår, sprekker og vondt i føttene.35 Med de tunge kroppene kan det bli svært smertefullt.

Grisungene – «slaktegrisene» - utsettes for flere lidelser:36  Et av de største problemene for grisene er beina deres. Grisene er avlet for å ha unormalt lang rygg (mer «verdifullt» kjøtt),37 samtidig som beina blir svake av å bare stå på betong og bære vekten av en rasktvoksende kropp. Grisungene får dermed ofte ulik grad av leddlidelser – noen får det allerede de første ukene. 10% av alle smågriser har beinproblemer som de medisineres for.38 En norsk studie har vist at opptil 85% av grisungene hadde unormale ledd, når man undersøkte leddene på et tilfeldig utvalg av grisunger etter slakt.39Leddinfeksjoner er vanlig. Leddinfeksjon kan skyldes spredning av bakterier gjennom navlen i forbindelse med fødsel, eller ulike sår.

 "Halebiting er en av de største utfordringene i slaktegrisproduksjonen. Det er et tydelig tegn på at grisen ikke trives og en viktig indikator for dyrevelferden i en besetning. […] Forskning viser at grisen kan ha smerter i minst fire måneder etter at såret har grodd. Smertene er større jo lenger inn på halen grisen er blitt bitt."
- Mattilsynet

Ca. 15 % av rapporterte behandlinger av gris gjelder diaré. Videre har det blitt sett en økende forekomst av brokk hos slaktegris. Luftveisinfeksjoner er også utbredt, og det registreres 5-20 % griser med moderat lungebetennelse, og 5-10% med kronisk brysthinnebetennelse. Lidelsene kan blant annet skyldes dårlig luftkvalitet i grisehuset.40

Grisungene lever livet i trange betongbinger, hvor de ikke får utløp for lek, nysgjerrighet og naturlige behov. Frustrasjon, kjedsomhet og stress fører til at de ofte begynner å bite i halene til hverandre. Hele 9% av grisungene har avbitte haler.41 De kan også bite på gitteret i bingen. Av og til legges det inn «miljøberikelse» i form av bildekk, kjetting eller aviser til grisene for at de skal bite på noe annet. Men slik «berikelse» kan ikke reelt tilfredsstille grisenes naturlige behov for utforsking.

Halebiting fører lett til infeksjoner som kan spre seg til andre deler av kroppen, og er svært smertefullt for grisen. Mattilsynet uttaler dette om halebiting: «Halebiting er en av de største utfordringene i slaktegrisproduksjonen. Det er et tydelig tegn på at grisen ikke trives og en viktig indikator for dyrevelferden i en besetning. […] Forskning viser at grisen kan ha smerter i minst fire måneder etter at såret har grodd. Smertene er større jo lenger inn på halen grisen er blitt bitt.»42

Avliving

Det er lovlig å slå i hjel svake grisunger. Det betegnes som «bedøvelse» å slå dem med harde gjenstander, eller holde dem etter bakbeina og slå dem i gulv eller vegg. Bransjen selv skriver: «Bruk en jernstang, et treskaft eller en liten øksehammer (…) Alternativt kan man holde spedgris i bakbeina og slå bakhodet hardt mot en stein eller mur.» Dette skjer på farmen – og 12-15% av grisungene dør av «seg selv» av sykdom/skade – eller avlives på denne måten.43

Det hender også at store purker avlives på gården – hvis de for eksempel er for halte til å transporteres. Når man skal holde fast en gris som ikke vil bli holdt fast, brukes et tau/wire som strammes rundt trynet til grisen – såkalt trynetau. Dette er smertefullt. Dette brukes gjerne hvis man skal ta livet av en gris utenfor slakteri, eller skal håndtere dem av andre grunner.44

"Det er lovlig å slå i hjel svake grisunger. Det betegnes som «bedøvelse» å slå dem med harde gjenstander, eller holde dem etter bakbeina og slå dem i gulv eller vegg."

Griser utsettes for mye stress i forbindelse med transport til slakteriet. De blir stresset i forbindelse med driving, og protesterer høylytt om de blir holdt fast.45 Det er tillatt å bruke elektrisk drivstav, såkalt «grisejager», som gir grisene elektrisk støt slik at de går fremover.46 Griser kan også bli bilsyke og kaste opp under transport. Derfor fastes grisene før transport, for å begrense faren for oppkast – men om de er sultne kan de også begynne å sloss.47

Etter å ha blitt drevet på og av transportbilen, og blitt kjørt opptil 8 timer i slaktebil, ankommer dyrene slakteriet. Her lukter de mange fremmede dyr, stress og frykt. Det er tillatt å drive griser ved å gi dem smertefulle strømstøt. I forskrift om avliving står det at dyr – herunder griser – kan få støt hvis nødvendig. Det «skal ikke gis mer enn et par korte elektriske støt rett etter hverandre av gangen». Men det er vondt nok for griser som fra før av er livredde og stressede på vei til døden.48 De drives også ved slag/dask av spesialagede plast-spader, og skyves fremover av mekaniske vegger på slakteriet.

Grisene risikerer å stå i timesvis og vente på slakteriet mens de er redde og urolige for hva som skal skje med dem. Forskriften sier at dyr som står på slakteriet i mer enn 12 timer skal få litt fôr. Men forskriften gir ingen begrensinger for hvor lenge dyrene kan stå og vente på slakteriet.49

Selve slaktingen foregår ved at grisene «bedøves». Etter bedøving blir blodkaret i halsen skåret over, og grisene henges opp slik at den tømmes for blod. Ved elektrisk bedøving blir det plassert en elektrode på hver side av hodet til grisen som fører strøm gjennom hjernen. Denne metoden gir kraftige kramper, og kan resultere i blødninger og bruddskader.50

"Grisene risikerer å stå i timesvis og vente på slakteriet mens de er redde og urolige for hva som skal skje med dem. Forskriften sier at dyr som står på slakteriet i mer enn 12 timer skal få litt fôr. Men forskriften gir ingen begrensinger for hvor lenge dyrene kan stå og vente på slakteriet."

I Norge bedøves nå imidlertid 92 % av grisene med CO2-gass i en konsentrasjon på rundt 90 %.51 De senkes da gruppevis ned i et CO2- kammer.52  CO2 fører til panikkreaksjon og kvelning.53 Gassen er irriterende for slimhinnene, og innånding er svært ubehagelig for grisen. Det kan ta over et minutt før grisene blir bedøvet. Under denne prosessen er grisene svært urolige, og det observeres ofte at grisene skriker og har kraftige kramper. Veterinærinstituttet uttaler: «Stress, smerte og ubehag under eksponeringsfasen kan oppstå fordi inhalasjonen av CO2- gass oppleves som ubehagelig. Det er også diskutert om grisen opplever smerte i forbindelse med de muskelkrampene som opptreder under CO2-eksponeringen.»54

Forskere ved Sveriges Lantbruksuniversitet har undersøkt hvordan grisene oppfører seg mens de gasses – og forsøkene viser griser som kjemper for livet i full panikk. Professor Bo Algers som var ansvarlig for studien uttalte: «Det är ett oerhört ångestframkallande sätt för grisen att bedövas på (…) Gasen bränner vid inandning. De försöker få luft genom att klättra uppåt i buren, på varandra.»55 56 SLU mener CO2-avliving av gris må forbys.

Kilder

  1. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-02-18-175
  2. SSB (2018) https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/slakt
  3. https://www.matprat.no/artikler/matproduksjon/hvordan-lever-grisen/
  4. https://www.livescience.com/50623-pigs-facts.html
  5. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-02-18-175
  6. https://www.bondevennen.no/fagartiklar/grunnlag-for-god-fruktbarhet-og-store-kull
  7. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-02-18-175
  8. https://svineportalen.no/arealkrav-i-ulike-puljedriftsystemer/
  9. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-02-18-175
  10. https://docplayer.me/11366423-Hvordan-lykkes-i-svineproduksjonen-victoria-lund-og-arne-onshus-fka.html
  11. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-02-18-175
  12. https://docplayer.me/1956216-Hvordan-oppna-store-kull-med-hoy-overlevelse.html, slide 38 (Norsvin presentasjon).
  13. St. meld. nr 12 (2002-2003)  
  14. https://www.bondebladet.no/rammebetingelser/flere-velger-engangspurker
  15. http://gardsdrift.no/ny-fødebinge-skal-redusere-smågrisdødeligheten; https://medlem.nortura.no/arkiv-nyhetsartikler/okt-overlevelse-og-effektivitet-i-svineproduksjonen-article42098-12001.html
  16. http://www.vilomix.no/Files/Images/Vilomix%20Norway/Fagartikler/Jerninjeksjon%20uetisk%20og%20unødvendig_2005.pdf
  17. Keeling, og Gonyou (2001), "Social behaviour in farm animals", CABI Publishing (2001)  
  18. https://www.norsklandbruk.no/husdyr/rekordmange-avvente-grisunger/; https://www.nrk.no/ho/purka-gode-gloria-fikk-26-grisunger-pa-en-gang-1.14544302
  19. https://docplayer.me/1956216-Hvordan-oppna-store-kull-med-hoy-overlevelse.htm
  20. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  21. Rådet for dyreetikk, Dagens husdyravl i et etisk perspektiv, 2009
  22. St.meld. nr. 12 (2002-2003) 
  23. https://www.researchgate.net/publication/248335800_Consequences_of_weaning_piglets_at_21_and_28_days_on_growth_behaviour_and_hormonal_responses/citations
  24. Forskrift om hold av svin § 26 
  25. https://svineportalen.no/hva-er-riktig-slaktevekt/
  26. St.meld. nr. 12 (2002-2003) 
  27. Mattilsynet, Er velferden for slaktegrisen god nok?, 2018, https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/produksjonsdyr/svin/sluttrapport_mattilsynets_tilsynsprosjekt_paa_slaktegris_i_rogaland_201718.30963/binary/Sluttrapport:%20Mattilsynets%20tilsynsprosjekt%20p%C3%A5%20slaktegris%20i%20Rogaland%202017-18
  28. http://www.umb.no/statisk/husdyrforsoksmoter/2011/116.pdf
  29. http://www.umb.no/statisk/husdyrforsoksmoter/2011/116.pdf
  30. http://multiconsult.eurest.no/layout/set/print/Temasider/Svin/Fakta-om-svinesykdommer/Mage-tarmlidelser/Magesaar.html
  31. https://docplayer.me/11366423-Hvordan-lykkes-i-svineproduksjonen-victoria-lund-og-arne-onshus-fka.html
  32. Jørgensen, Fredriksen og Baustad, Bogsår hos purker i Norge 2008, er målet nådd?, Helsetjenesten for svin, Animalia, 2009 
  33. https://svineportalen.no/bogsar-hva-vet-vi-om-dagens-situasjon/
  34. St. meld. nr 12 (2002-2003)
  35. Gjein H: Klauvlidelser. Praksisnytt 5(1), 2000; gjengitt i www.praksisnytt.com/0304/Klauvlidelser%20hos%20purke.doc
  36. St. meld. nr 12 2002-3 om dyrehold og dyrevelferd. 2003
  37. Eksteriørdømming av gris, Norsk Svineavlslag og Norges Bygdeungdomslag, sist nedlastet juni 2010
  38. https://medlem.nortura.no/sjekkliste-leddbetennelse/category15854.html
  39. Lium B: Forskning på beinlidelser hos gris – et spennende satsingsområde. Praksisnytt 5(1), 2000
  40. St. meld. nr 12 (2002-2003)
  41. https://www.nationen.no/article/registrerer-langt-meir-halebiting-pa-griser/
  42. Mattilsynet, Er velferden for slaktegrisen god nok?, 2018, https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/produksjonsdyr/svin/sluttrapport_mattilsynets_tilsynsprosjekt_paa_slaktegris_i_rogaland_201718.30963/binary/Sluttrapport:%20Mattilsynets%20tilsynsprosjekt%20p%C3%A5%20slaktegris%20i%20Rogaland%202017-18
  43. https://www.animalia.no/contentassets/d37aa5bd670347ab8fe02f80cfedc90e/avliving-av-gris-pa-garden.pdf
  44. https://www.animalia.no/contentassets/d37aa5bd670347ab8fe02f80cfedc90e/avliving-av-gris-pa-garden.pdf
  45. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  46. Forskrift om avliving av dyr § 6
  47. St. meld. nr (2002-2003)
  48. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-01-13-60
  49. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-01-13-60
  50. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  51. https://www.animalia.no/no/animalia/aktuelt/gassbedoving-av-gris
  52. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  53. Raj & Gregory 1995, Welfare implications of the gas stunning of pigs 1. Determination of aversion to the initial inhalation of carbon dioxide or argon, Animal Welfare, vol. 4:273-280
  54. Veterinærinstituttet, Utredning om CO2-bedøving av gris, 2005, https://www.vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/2005/utredning-om-co2-bedving-av-gris
  55. https://www.svt.se/nyheter/inrikes/grisar-gasas-infor-slakt;
  56. https://www.atl.nu/lantbruk/professorns-film-vackte-debatten/
Hovedfoto: Eirik Anzjøn/ NOAH

FAKTA

  • Over 99% av griser i kjøttindustri lever innendørs hele livet. «Slaktegriser» har kun krav på 0,8 kvm hver.
  • Fødebingene av betong hindrer grisemoren fra naturlig bevegelse, og det hender at moren ligger i hjel ungene.
  • Gjennomsnittet for en industrigris er 14 unger per kull. Dødeligheten for griseunger har ligget på 12-15% de siste årene.
  • Ungene skilles fra mor etter 4 uker. Dette er traumatisk for grisungene.
  • Opptil 85% av grisunger har unormale ledd, og 20-30% av griser har liggesår.
  • 92 % av griser bedøves med CO2-gass noe som gir en sterk panikkreaksjon.