Høner og kyllinger

Hønsefuglene som utnyttes i matindustrien er opprinnelig skogsfugler fra Asias tropiske regnskog.1 Deres behov og evner er de samme som de intelligente skogsfuglenes.2

Jungelhønene som høner og kyllinger stammer fra, lever fortsatt vilt i Asia.3 De seneste årene har etologisk forskning på fugler vist stadig tydeligere at deres bevissthet, følelser og kognitive evner er like avanserte som for eksempel primaters.4 Murray Shanahan, professor i kognitiv vitenskap ved Imperial College London, uttaler: “Fugler har utviklet seg separat fra pattedyr i 300 millioner år, så det er ikke rart at hjernen til en fugl ser annerledes ut under mikroskopet. Likevel har fugler vist seg å være bemerkelsesverdig intelligente på samme vis som mennesker og aper."5

Høners og kyllingers naturlige liv

Høner trives best i skogen. Der er det tett vegetasjon som de kan bruke til å gjemme seg for farer, samtidig som de kan drive sine daglige gjøremål. Flokken begynner sine aktiviteter i grålysningen, pusser seg og starter sin leting etter mat. I det fri beveger høner seg mye, og bruker dagen på å søke etter mat, undersøke omgivelsene og sosiale aktiviteter som sandbading. Flokken holder seg samlet under sine daglige gjøremål. De tar felles sandbad, hviler seg sammen og pusser hverandre – noe som styrker samholdet i flokken.6

Hønenes behov for sandbading er meget sterkt. Et normalt sandbad varer i ca. 20 minutter, og høna velger seg gjerne en solrik plass for sitt bad. Hun skraper opp sand med nebbet, flakser opp sand over ryggen med vingene og krafser opp sand med beina. Hun ruller seg over på siden og gnir hodet i sanden. I perioder ligger hun helt stille med lukkede øyne. Til slutt rister hun seg kraftig. Høner i flokk vil ofte sandbade samtidig, og ligger da inntil hverandre. Sandbading fyller en viktig sosial funksjon for hønene, i tillegg til å være nødvendig for velvære og hygiene.7

"(...) Høner innehar kommunikasjonsevner på høyde med visse primater og bruker sofistikerte signaler for å kommunisere sine intensjoner. Når de tar avgjørelser, tar hønene i beregning sin egen erfaring og kunnskap. De kan løse komplekse problemer og ha empati med individer som er i fare."
- Carolynn Smith, forsker ved Macquarie Universitet i Australia

Jungelhønene lever i flokker som gjerne består av én hane, 4-10 høner, kyllinger og ungfugler. Hver flokk har sitt eget revir på 30 til 140 m i diameter, som hanen forsvarer. De andre i flokken er ikke så knyttet til reviret; aktivitetene deres kan strekke seg inn i området til naboflokken. Høner trenger stor plass – de sparker i jorden, flakser med vingene, springer og flyr.8

Høner er svært sosiale. De skaper vennskapsbånd til hverandre innenfor flokken, og har et velutviklet kommunikasjonssystem av lyder og signaler.9 Høner har blitt forbundet med den såkalte «hakkeloven». Men med et rangsystem hvor alle kjenner alle, er ikke aggressivitet nødvendig for hønene. Får de lov til å ha sin individualdistanse på ca. seks meter i fred når de er i dårlig humør, har de ikke behov for å skade hverandre.10

Ut på dagen flyr høneflokken opp i et tre for å hvile og vagler seg der sammen. Om natten sover de i hviletreet, i midten av reviret. Det er viktig for hønene å kunne fly opp og sette seg på grener – både for hvilens og trygghetens skyld.11

Før en høne skal legge egg, går høna og hanen sammen for å se etter et passende redested. Et rede skjermet av vegetasjon er det ideelle, høna undersøker reirplassen etter et bestemt mønster – for så å krafse sammen redemateriale og grave seg ned i bakken med føttene. En høne legger naturlig 10 -15 egg i året i ett kull. Når høna legger egg, drar hun bort fra flokken og finner et skjermet sted hvor hun kan lage rede. Hun følges gjerne av hanen, som passer på at hun er trygg. Jungelhøna legger ett egg pr. dag til kullet er komplett; så ruger hun i ca 21 dager. Hanen passer også på høna i denne perioden, mens hun ikke kan vagle seg i sikkerhet om natten.12

“Fugler har utviklet seg separat fra pattedyr i 300 millioner år, så det er ikke rart at hjernen til en fugl ser annerledes ut under mikroskopet. Likevel har fugler vist seg å være bemerkelsesverdig intelligente på samme vis som mennesker og aper."
- Murray Shanahan, professor i kognitiv vitenskap ved  Imperial College London

Allerede før kyllingene er ute av egget kommuniserer de med hverandre og moren.13 Dersom kyllingen inni egget har problemer kan høna høre klagepip. Da snur hun litt på egget mens hun kommer med beroligende klukking. Straks etter klekking følger kyllingene etter moren. Helt fra sin første levedag er kyllingene veldig sosiale, helt avhengig av mor, og det hun lærer dem. Moren lærer dem blant annet hva de kan spise, hvordan de skal overleve og hvordan de skal kommunisere med andre høner. Høner som har kyllinger holder seg litt for seg selv og klukker og lokker på barna når de går for langt av gårde. Kyllingenes vandringer sammen med høna er essensielt for å lære hvordan de skal ta seg frem i reviret. Ved fare kommanderer høna kyllingene under sine vinger. Etter 12 uker sammen med mor, danner kyllingene en egen flokk som ikke blander seg med andre. Når de er ca. 18 uker, inntar de sin plass i de voksnes flokk.14  De blir ikke fullt ut voksne og kjønnsmodne før 20-25 uker. 15

Forskere understreker at fugler er «følsomme for berøring, og huden deres består av mange reseptorer for temperatur, trykk og smerte.» Dette gjelder, i motsetning til hva noen tror, også nebbet. Nevroforsker Lori Marino ved Emory Universitet understreker at nebbet «er et komplekst sensorisk organ med svært mange nerveendinger. Skader på nebbet er svært smertefullt.”16

Høners og kyllingers kognitive evner

Atferdsforskere meldte allerede på 1990-tallet at høner kunne kommunisere med lyder som de formet i setninger, og at de hadde kartlagt minst 30 ulike slike setninger fra hønas verbale repertoar.17 Siden det har den etologiske forskningen på fugler – ikke minst høner – vist stadig mer omfattende evner.

Universitetslektor ved Canterbury Universitet, Annie Potts, uttaler: “Høner viser følelser lik våre egne (slik som sorg, redsel, glede).»18 Carolynn Smith, forsker ved Department of Brain, Behaviour and Evolution, ved Macquarie Universitet i Australia, forteller fra sin forskning på høner: “Høner kan være utspekulerte, de innehar kommunikasjonsevner på høyde med visse primater og bruker sofistikerte signaler for å kommunisere sine intensjoner. Når de tar avgjørelser, tar hønene i beregning sin egen erfaring og kunnskap. De kan løse komplekse problemer og ha empati med individer som er i fare."19

"Høner har blitt forbundet med den såkalte «hakkeloven». Men med et rangsystem hvor alle kjenner alle, er ikke aggressivitet nødvendig for hønene. Får de lov til å ha sin individualdistanse på ca. seks meter i fred når de er i dårlig humør, har de ikke behov for å skade hverandre."

I 2017 publiserte magasinet «Animal Cognition» en samleartikkel som konkluderer med at hønsefugler «har evne til tallforståelse; viser selvkontroll og selvvurdering, noe som er grunnlag for selvbevissthet; kommuniserer på komplekse måter som indikerer at de er i stand til å ta andres perspektiv; har kapasitet til å resonnere og dra logiske slutninger på nivå med 7-år gamle barn; har begrep om tidsintervaller og forventning om fremtidige hendelser; har sofistikert sosial adferd; viser evne til sosial manipulasjon og kompleks sosial læring på lignende måter som mennesker; har komplekse negative og positive følelser og viser evne til empati.»20 Nevroforsker og hovedforfatter Lori Marino forklarer et av forsøkene som viser at høner har empati: «I en studie med høner og kyllinger ble det brukt en mild luftpumpe for å observere deres reaksjoner. Hønene viste ingen tegn på psykisk eller adferdsrelatert respons til luftpumpa i deres eget bur. Men da de observerte kyllingene som ble utsatt for luftpumpa, viste de flere tegn på emosjonelt ubehag. Hjerterytmen deres økte, kroppstemperaturen økte, og de stilte seg i forsvarsposisjon mens de klukket på kyllingene.»

I 2018 kom enda en oppsummerende artikkel om hønsefuglers adferd og evner, publisert i magasinet «Behavioural Science»: «Vi har her vurdert hønsefuglers sanseevner, sosiale og seksuelle adferd, personlighet, følelsesmessige tilstander og kognitive evner (…) Noen av disse evnene overgår de som mennesker har (…) hønsefugler viser et bredt spekter av imponerende kognitive evner.»21

"Kyllinger har kapasitet til å mestre ferdigheter og utvikle evner som et menneskebarn tar måneder og år for å oppnå. Det tar en kylling bare få timer for å utvikle evne til å oppfatte symbol- og tallforståelse på linje med det barn har etter måneder og år."
- Professor i dyrevelferd ved Bristol University, Christine Nicol

Nevroforsker Jaak Panksepp brukte kyllinger som eksempel på nervebaner for panikksystemet som fører til ensomhetsfølelse og tristhet i såvel mennesker som andre dyr;22 Nyklekte kyllinger som i tusentall svirrer rundt og piper på broilerfarmen, kaller på moren sin og har et fullt aktivert panikksystem. Fugleungene gjenvinner roen hvis de finner moren og kan krype under vingene hennes. Det nevrologiske systemet som aktiveres hos kyllingene i denne situasjonen er det samme som skaper kjærlighet og tilknytning – det motsatte av sorg og panikk.

De nyklekte, små kyllingene har med andre ord allerede et bredt følelsesregister – men er også tidlig kognitivt utviklede: Etolog ved Trento Universitet, Giorgio Vallortigara, har funnet at «nyklekte kyllinger innehar overraskende sofistikerte evner ved fødsel, de har begrep om basale fysiske prinsipper, kan utøve basal artimetikk (med små numre), de har begrep om geometri for å navigere og orientere seg (…) og viser en rekke andre egenskaper.»23 Professor i dyrevelferd ved Bristol University, Christine Nicol, uttaler: «Kyllinger har kapasitet til å mestre ferdigheter og utvikle evner som et menneskebarn tar måneder og år for å oppnå. Det tar en kylling bare få timer for å utvikle evne til å oppfatte symbol- og tallforståelse på linje med det barn har etter måneder og år.»24

 

Kilder

  1. Bergljot Børresen (1994). «Kunsten å bli tam», Gyldendal forlag.
  2. Annie Potts, "Chicken". London: Reaktion Books, 2012.
  3. St. meld. Nr. 12 (2002-2003) s. 84
  4. https://www.scientificamerican.com/article/the-startling-intelligence-of-the-common-chicken/ J. Ackerman, “The genius of birds”, Penguin Books, 2017 
  5. http://www.sciencedaily.com/releases/2013/07/130717095336.htm
  6. Bergljot Børresen (1994). «Kunsten å bli tam», Gyldendal forlag.
  7. Bergljot Børresen (1994). «Kunsten å bli tam», Gyldendal forlag;  Jensen, 1993, ”Dyras Adferd”, Landbruksforlaget
  8. Bergljot Børresen (1994). «Kunsten å bli tam», Gyldendal forlag;  Jensen, 1993, ”Dyras Adferd”, Landbruksforlaget
  9. Annie Potts (2012), "Chicken"
  10. Bergljot Børresen (1994). «Kunsten å bli tam», Gyldendal forlag;  Jensen, 1993, ”Dyras Adferd”, Landbruksforlaget.
  11. Bergljot Børresen (1994). «Kunsten å bli tam», Gyldendal forlag.
  12. Bergljot Børresen (1994). «Kunsten å bli tam», Gyldendal forlag
  13. Annie Potts (2012), "Chicken"
  14. Bergljot Børresen (1994). «Kunsten å bli tam», Gyldendal forlag
  15. https://academic.oup.com/beheco/article/27/2/484/2196594
  16. Lori Marino, The Kimmela Center for Animal Advocacy, Thinking of chickens: a review of cognition, emotion, and behaviour in the domestic chicken, https://link.springer.com/article/10.1007/s10071-016-1064-4
  17. Bergljot Børresen (1994). «Kunsten å bli tam», Gyldendal forlag
  18. Potts, Annie. "Chicken". London: Reaktion Books, 2012.   
  19. https://www.scientificamerican.com/article/the-startling-intelligence-of-the-common-chicken/
  20. https://link.springer.com/article/10.1007/s10071-016-1064-4
  21. www.mdpi.com/2076-328X/8/1/13/pdf
  22. Tedx-talk, https://www.youtube.com/watch?v=65e2qScV_K8
  23. http://www.wardhenline.com/uncooped/cognitive_abilities
  24. http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-2344198/Chickens-smarter-human-toddlers-Studies-suggest-animals-master-numeracy-basic-engineering.html#ixzz425lprqPW
Hovedfoto: Pixabay

FAKTA

  • I naturen legger høner naturlig kun 10 -15 egg per år, og ruger i ca 21 dager, til alle eggene klekkes.
  • Høna og kyllingen kan kommunisere allerede før egget klekkes, og fra sin første levedag er kyllingene veldig avhengig av moren.
  • I naturen lever høner i flokker som gjerne består av én hane, 4-10 høner, kyllinger og ungfugler.
  • Jungelhøner sover i trær. Det er viktig for hønene å kunne fly opp og sette seg på grener – både for hvilens og trygghetens skyld.
  • Høner har kommunikasjonsevner på høyde med visse primater. De kan løse komplekse problemer, og ha empati med individer som er i fare.