Høne i eggindustri

De fleste høner som legger egg får aldri puste frisk luft eller sette føttene i gresset. De holdes innestengt for å produsere maksimalt – og er «utslitt» etter ca. ett år.

Det lever til enhver tid ca. 4,4 millioner høner på egg-farmer i Norge.1 Hvert år fødes dobbelt så mange kyllinger for «rekruttering» til eggproduksjon. Fra hønene er ca. 20 uker og begynner å legge egg, holdes de i produksjon i ca. et år – før de tas livet av ca 75 uker gamle.2 Selv om de blir tatt ut av produksjon lever de sjelden mer enn i 3 år på grunn av den fysiske belastningen ved egglegging. Høner i det fri kan leve opp til 10 år.3

Kyllingenes første dager

Det blir klekket ca. 6,9 millioner kyllinger årlig i Norge av de hønerasene som brukes til egglegging.4 Eggene ruges i rugemaskiner hvor eggene ligger tett i tett i gitter-kasser av plast i et hyllesystem. Så fort kyllingene har klekket blir de kjønnssortert. Kassene med de levende kyllingene transporteres til et samlebånd, kyllingene håndteres som om de var ting, og bein og vinger kan sette seg fast i sprekkene i kassenes gitter. De helles så ut på samlebåndet kassevis, og spesialtrente kylling-sorterere håndterer dem svært raskt og kaster hunnkyllinger til ett bånd, og hannkyllinger til et annet.5

Omtrent halvparten av kyllingene som klekkes er hanekyllinger – ca. 3,5 millioner.6 Hanekyllinger kan ikke brukes til eggproduksjon, og er for tynne til kjøttproduksjon. De avlives derfor på sin første levedag. Avlivingen skjer gjerne på samlebåndet ved såkalt maserasjon, noe som vil si at kyllingene rullebånd detter ned til mekaniske, hurtig-roterende kniver. Ved denne metoden kan kyllingen bli kuttet opp hvor som helst på kroppen før de dør, noe som innebærer sterk lidelse og frykt for de daggamle kyllingene. Kyllingene kan også gasses, men ihjelkverning er den mest brukte metoden – ikke minst fordi den brukes av det ene firmaet som produserer over 70% av alle verpehøner i Norge.7Rådet for dyreetikk mener «avliving av halvparten av daggamle kyllinger (haner) er et etisk dilemma.»8

"Hanekyllinger kan ikke brukes til eggproduksjon(…) De avlives derfor på sin første levedag. Avlivingen skjer gjerne på samlebåndet ved såkalt maserasjon, noe som vil si at kyllingene på rullebånd detter ned til mekaniske, hurtig–roterende kniver(…) noe som innebærer sterk lidelse og frykt for de daggamle kyllingene."

Hønekyllingene får sprøyte med vaksine på samlebåndet9, pakkes rett etter kjønnssortering og sendes til egne besetninger som driver med oppavl av livkyllinger – høner under 20 uker. Kyllinger som er under 2 døgn gamle kan transporteres uten mat og vann i 24 timer.10 Kyllingene som skal legge egg, holdes gjerne i bur eller i binger. I bur er det tillatt å ha opp til 28 kyllinger per kvadratmeter etter de er 5 uker gamle.11 Når de er 16 uker gamle pakkes de igjen i kasser og kjøres til anlegg hvor de brukes til å produsere egg.12 

Såkalt «foreldredyr», som produserer egg til utruging for de ulike produksjonene, lever i egne anlegg – disse blir importert som daggamle kyllinger. Årlig importeres 30 000 slike kyllinger til eggproduksjon (fra Tyskland, Nederland og Danmark), slaktekyllingproduksjon (Sverige og Frankrike), kalkunproduksjon (UK) og andeproduksjon (UK).13

Hønas liv i industrien

Det lever til enhver tid ca. 4,4 millioner høner på egg-farmer i Norge.14 Verpehøner holdes enten i låvedrift-systemer, aviarier eller såkalte innredede bur. Frem til 2000 ble over 90% av egg i Norge produsert i tradisjonelle bur – mot ca. 60% i Danmark.15 Fra 2013 (ett år senere enn EU) ble disse burene ulovlige, og det ble lov med «innredede bur». I 2017 var ca. 24 % av hønene oppstallet i innredede bur, mens 70 % var i låve- eller aviardrift innendørs, mens i 2019 var andelen 15% i bur og  76,5 % i låve- eller aviardrift.16 

Som ledd i en utvikling hvor flere internasjonale butikk-kjeder sier nei til buregg, har også norsk-eide butikk-kjeder gjort dette – og Nortura bestemte seg som følge av det, i 2018 å be sine produsenter legge om fra bur til låve/aviar-drift innen 2024. «Vi ser de samme kravene komme internasjonalt. Det slår også inn i Norge», uttalte Nortura.17 18 Dermed vil andelen høner som lever i bur i Norge gå ned frem mot 2024 – selv om det fortsatt vil være høner som sitter i bur fordi det er lovlig, og fordi ikke alle aktører sier nei til slike egg.

 "Ingen driftssystemer er optimale for verpehøna (…) I bur-systemer vil begrensede aktivitetsmuligheter gi reduksjon i naturlig adferd, mens løsdriftssystemer har utfordringer med skadende adferd."
- Veterinærinstituttet

Både i bur-, låve- og aviardrift lever tusenvis av høner innestengt i samme bygning uten frisk luft eller naturlig lys. Uansett driftsform, brukes kunstig belysning for å styre produksjonen ved hjelp av lysprogrammer. Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd påpeker at lyset dempes også «for å redusere aktivitetsnivået hos hønene, og dermed forebygge skadelig hakking og panikkreaksjoner (i løsdrift)»19 Høyt innhold av ammoniakk og støv i luften er ofte et problem, og er vanligvis enda mer uttalt i «løsdrift».20  I disse store industrielle systemene viser også hønene «ofte sterk frykt for mennesker», i følge Stortingsmeldingen.

Veterinærinstituttet har påpekt at «ingen driftssystemer er optimale for verpehøna (…) I bur-systemer vil begrensede aktivitetsmuligheter gi reduksjon i naturlig adferd, mens løsdriftssystemer har utfordringer med skadende adferd.»21 Siden det er internasjonale firmaer som både leverer høneraser og innredning for hold av fuglene, er det de samme problemene som går igjen i flere land, inkludert Norge. Det er gjort mye utenlandsk forskning på problemene for høner i eggproduksjon. En EFSA-rapport (2005) påpekte at viktige adferdsbehov blir begrenset eller kan ikke utføres i «innredede» bur, mens fjærhakking og skader er utbredt i «løsdrift»-systemer. EUs LayWel-prosjekt (2006) mener det er «svært vanskelig å trekke en linje mellom akseptable og uakseptable forhold» for høner i kommersiell drift, og rapporterer opp til 37% dødelighet i «løsdrift», samt ulike former for skader.22

"Forholdene som eggleggende høner lever under forblir en vesentlig bekymring med hensyn til dyrevelferd. Dette er en av de mest intensive formene for dyreproduksjon, og antall individer som er berørt er veldig stort (…)"
- Forskere fra Wageningen Universitet23 

Forskere fra Wageningen Universitet, publiserte i 2014 en oversikt over dyrevelferdsproblemer hos verpehøner: «Forholdene som eggleggende høner lever under forblir en vesentlig bekymring med hensyn til dyrevelferd. Dette er en av de mest intensive formene for dyreproduksjon, og antall individer som er berørt er veldig stort (…) Støvbading og matsøk er anerkjent som viktige adferdsbehov (…) disse behovene kan ikke utføres (tilstrekkelig) i innredede bur, og dette er en trussel mot fuglevelferden i disse systemene. Fjærhakking er fortsatt et veldig dominerende velferdsproblem for fugler, særlig i løsdriftssystemer, med en forekomst på 40-80% i kommersielle flokker.»24 

Høner i bur- låve- eller aviardrift får aldri kjenne frisk luft eller nyte et sandbad i sollys. De har ingen tilgang til de omgivelser de vil søke i naturen: tett vegetasjon, busker og trær. De har ikke mulighet til å utforske et variert miljø, eller trekke seg tilbake i fred og ro under en busk. Tvert imot utsettes de for konstant støy, monotone synsinntrykk, ubehagelige sanseopplevelser og amoniakkforurenset luft. Å tvinge høner til å leve konstant tett inntil hverandre, slik man gjør med både bursystemene og «løsdrift»-systemene, bryter ned den normale sosiale interaksjonen i flokken. Det kan føre til aggresjon og hakking, men det kan også undertrykke normale adferdsuttrykk som aggresjon ved for tett kontakt.25 Høner som ikke viser aggresjon i de intensive driftssystemene, er derfor ikke nødvendigvis rolige, men er frarøvet muligheten til å uttrykke at noe er galt.

Om «innredede» bur

I innredede bur har hver høne bare 0,085 kvadratmeter, noe som tilsvarer ca. 11 høner per kvadratmeter.26 Bruksarealet skal ha en bredde på minst 30 cm, en høyde på minst 45 cm og en helning på maks 14 %. Størrelsen på burene varierer og kan romme alt fra 7 til 50 høner.27 Stortingsmeldingen påpeker at «plassen er ikke tilstrekkelig til at hønene kan strekke ut eller flakse med vingene».28 Heller ikke adferdsbehov som sparking, springing eller flyging, har de den minste mulighet til å utføre. Leting etter mat og utforsking av hva som finnes i jorda, utgjør mye av frie høners normale dagaktivitet – 48 % av tiden på dagen bruker hønene til å hakke og sparke i jorda.29 Matsøkingsadferd følger et bestemt mønster som er viktig for hønene, og selv foran fôrautomaten vil hønene prøve å “sparke i jord” før de spiser.30 Hønene kan hverken sparke i jord eller hakke etter føde i bur. Dette resulterer bl.a. i stereotyp fjær-hakking.31

Innredningen i «innredede» bur er som følger: En tre- eller plastpinne skal finnes i buret. Et hjørne av buret er avskermet av metallvegg eller plastgardin – dette er eggleggingshjørnet. Oppå eggleggingshjørnet ligger et plastbrett hvor det skal være flis – dette er ment å utgjøre et “sandbad”. Plastbrettet stenges av en metallbøyle deler av døgnet, slik at ikke hønene legger eggene der. Denne bøylen ligger nede i brettet når “badet” er åpent.

tvinge høner til å leve konstant tett inntil hverandre, slik man gjør med både bursystemene og «løsdrift»-systemene, bryter ned den normale sosiale interaksjonen i flokken. Det kan føre til aggresjon og hakking(...)"

Men disse «fasilitetene» tilfredsstiller ikke på langt nær de behovene de er ment å imøtekomme. I Sveitsiske studier fant man alvorlige problemer knyttet til fjærløshet, skader, sandbadingsadferd, kannibalisme og dødelighet i de innredede burene – disse fikk derfor ikke myndighetenes autorisasjon.32 Vagling (å sitte på en gren) er viktig for høner, men ”vagling” i et bur er ikke fullgod vagling for en høne – hønene bruker snarere vaglepinnen fordi det er en måte å slippe unna det ubehagelige, hellende nettinggulvet.33

I buret har hønene meget begrensede valgmuligheter når det gjelder underlag: nettingen og vaglen. På grunn av den intensive bruken av vaglen som hvileplass fra nettinggulvet, får hønene ofte skader på brystben og føtter. Brystbenet kan bli deformert og brysthuden betent og sår når hønene hviler kroppen mot pinnen. Klumpfot og brystbensdeformitet opptrer i bur med vagler. Klumpfot er spesielt smertefullt, også ved milde tilfeller.34 Muligheten til sandbad, viser seg å være illusorisk – da det å fylle på støvbadingsmateriale er praktisk vanskelig og tidkrevende.35 Noen studier viser at hønene heller “sandbader” på nettingen istedenfor i plastbrettet – noe som tyder på at brettet ikke oppfattes som et egnet bad i det hele tatt.36 Andre studier viser at bare 1% av hønene bruker brettet til bading.37

"På grunn av den intensive bruken av vaglen som hvileplass fra nettinggulvet, får hønene ofte skader på brystben og føtter. Brystbenet kan bli deformert og brysthuden betent(…). Klumpfot og brystbensdeformitet opptrer i bur med vagler. Klumpfot er spesielt smertefullt, også ved milde tilfeller."

I «innredede» bur har man sett en vesentlig frustrasjon over manglende mulighet til skikkelig sandbading. Man så at sandbadingen tok en abnorm form, hvor deler av adferden ble utelatt. Hønene fikk heller ikke sand mellom fjærene. Dette førte til stadig økt frustrasjon. Noen forskere vil endog påstå at frustrasjonen var større i disse burene enn i bur uten brett for sandbading.38 Sandbadingsfrustrasjonmanglende mulighet til å ta et naturlig sandbad - har stor negativ innvirkning på hønene39, og kan føre til fjærhakking.40 Hvis høner ikke har et passende reirsted vil de drive stereotyp adferd som burvandring og vise uro.41 I buret kan ikke hønene søke etter et passende reirsted, de må ta til takke med det kunstige avlukket, og dessuten dele det med resten av flokken. Mulighet til redebyggingsadferd, som f.eks. å grave seg ned i jordhull, og skrape sammen materiale med nebbet, uteblir fullsteding.

Når høner hindres i mye av sin normale adferd – som å bygge rede, sandbade, flakse med vingene, løpe, inngå i en normal flokkstruktur m.m, utvikler de stereotyp adferd som «støvbading» på nettingen, fjærplukking og hakking.42 

Om «løsdrift»

I «løsdrift» lever hønene i en flokk på flere tusen dyr i en låvebygning. Flokkene er typisk er 7500 høner, og de går ikke utendørs.43 I disse driftsanleggene skal det være metall- eller plaststenger å vagle på, avlukker i plast eller metall for å legge egg, og fuglene kan til en viss grad «støvbade» i strømaterialet på gulvet. Likevel gir et rom hvor det til enhver tid er fullt av fugler på hver eneste kvadratmeter – inkludert gulv og hyller – ikke stor mulighet for naturlig bevegelse og sosial adferd. Hønene kan ikke utføre den naturlige redebyggingsadferden, få et uavbrutt sandbad med de sosialt viktige aspektene som dette har i en familieflokk, og metallstenger – enten i aviarier eller bur - er ingen god erstatning for grener.

I «løsdrift» er det lov til å ha opp til 9 høner per kvadratmeter.44 I aviarier er det i tillegg et hyllesystem av metall. I aviarier kan tettheten av dyr være høyere i hvert rom fordi hyllene teller som gulvareal.45 Dermed er disse systemene svært populære fordi man fyller opp rommet med flere høner per kubikkmeter. I følge Nortura var ca. 3 % av besetningene en-etasjes anlegg (på gulvet) i 2012, mens resten var fleretasjes aviarier.46 Trolig er det flere aviarier i dag, siden det er mest effektivt.

"Høner i bur– låve- eller aviardrift får aldri kjenne frisk luft eller nyte et sandbad i sollys. De har ingen tilgang til de omgivelser de vil søke i naturen(...) De har ikke mulighet til å utforske et variert miljø, eller trekke seg tilbake i fred og ro (...) Tvert imot utsettes de for konstant støy, monotone synsinntrykk, ubehagelige sanseopplevelser og amoniakkforurenset luft."

Et vanlig hyllesystem, ironisk nok kalt «Natura», beskrives som «et effektivt system med høy dyretetthet».47 Aviar-systemene har gjerne metallnetting i hyllene, for at avføring og støv skal dette ned på gulvet. Dette betyr at mange av hønene i praksis tilbringer mye tid på det samme underlaget som de ville gjort i bur – med noen av de samme problemene for beina deres. Med 9 høner per m2 total-areal, er det ikke på langt nær plass til at alle kan stå på fast underlag samtidiglangt mindre støvbade i fred. Regler for hvor mange høner man kan ha i aviarer per reelt gulvareal (ikke medregnet hyller) finnes som sagt ikke, men man kan ikke ha mer enn fire hyller i høyden.48

Rådet for dyreetikk påpeker at «løsdriftssystemer er «langt fra problemfrie», og nevner spesielt hakking og kannibalisme fordi dyrene er trengt sammen på unaturlig liten plass og blir frustrerte.49

Fysiske lidelser

Naturlig legger ei høne ett egg hver dag til det er ca. 10-15 egg i reiret, for så å ruge i 3 uker – én gang i året.50 51 Hønene i eggindustrien legger gjerne ett egg om dagen, og i gjennomsnitt 320 egg i løpet av et år. Dette sliter ekstremt på kroppen deres, og mange får egglederbetennelse. For de mest vanlige systemene («løsdrift) er det ca. 5 % dødelighet i løpet av produksjonsperioden – altså dør 220 000 fugler av selve produksjonspresset.52 Den mest vanlige dødsårsaken for eggleggende høner er nettopp egglederbetennelse – med tilknyttet bukbetennelse når egglederne revner og eggstoff lekker ut i buken.53 På slakteriet kasseres 5 % av på grunn av sykdom – primært egglederbetennelse.54 Men også leverlidelser, hudlidelser, bukhinnebetennelse, sirkulasjonssvikt/ascites, leddlidelser og hjertelidelser er årsak til kassasjon – da ikke bare for høner, men også kyllinger.55 

Å produsere egg stjeler viktige næringsstoffer fra resten av kroppen til hønene, og man ser på fjærene deres at de blir fysiologisk utslitt. Ved slutten av produksjonsperioden har de svært dårlig fjærdrakt på grunn av slitasje og fjærhakking og fordi tapte fjær ikke erstattes av nye fordi kroppen deres kjøres så hardt.56

"Det er vanlig at høner blir grepet og båret etter beina ut til slaktebilen, og opphengt etter beina på slakteriet – slik utsettes det gebrekkelige skjelettet for en behandling som lett gjør at beina knekker."

Kalsium trekkes i store mengder fra skjelettet for å kunne produsere eggeskall til ett egg per dag. Eggproduksjonen med høyt behov for kalsium, kombinert med manglende mulighet til naturlig bevegelse gjør at hønene får svak beinstruktur og lett får smertefulle beinskader.57 En britisk undersøkelse fant at opptil 30% av høner i bur lider av knekte ben ved transport til slakteriet.58 Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd viser til undersøkelser hvor ca. 17 % av burhønene fikk bruddskader i vinger og bein i forbindelse med håndtering til/på slakteriet, mens 10 % av høner i bur hadde eldre bruddskader.59 Vagler i buret skulle øke beinstyrken noe, men undersøkelser viste at fuglene som ble studert alle hadde osteoporose også i bur med vagler.60 61 Studiene konkluderte med at “betydelig tap av beinmasse skjer selv om hønene har tilgang til vagler. Det er ukjent hvorvidt den relativt beskjedne effekten av vagler er tilstrekkelig til å føre til en reduksjon i brudd-frekvens”.

Desto mindre fuglene beveger seg, desto mer er de utsatt for beinskader.62 Selvsagt er bevegelsen minst i bur, men også i «løsdrift» med stor dyretetthet – og hvor mange av fuglene blir gående på ubehagelig underlag som nettinghyller store deler av dagen - blir det mindre bevegelse enn det som trengs for hønenes helse.

Smertefulle tilstander som klumpfot, brystbensdeformitet og sår på brystbenet kan komme når fuglene synes underlaget (netting) er ubehagelig og sitter mye på metall- eller plastpinner.63 

"Å produsere egg stjeler viktige næringsstoffer fra resten av kroppen til hønene, og man ser på fjærene deres at de blir fysiologisk utslitt."

Det er vanlig at høner blir grepet og båret etter beina ut til slaktebilen, og opphengt etter beina på slakteriet – slik utsettes det gebrekkelige skjelettet for en behandling som lett gjør at beina knekker.64 65 Fettleversymptom med leverruptur (leveren revner og dyret forblør) er en dødelig sykdom som også er en følge av inaktivitet, og dermed vanligst for høner i bur.66

Høner blir aldri behandlet individuelt for sykdom – som branjsen selv uttrykker det: «Hos fjørfe er det lite grunnlag for å stille individuelle sykdomsdiagnoser på levende dyr.»67 De dør i produksjon eller man oppdager sykdom ved slakting. I systemer hvor tusenvis av dyr holdes sammen i et rom – slik som de vanligste systemene i Norge - er det dessuten nærmest umulig å oppdage et sykt dyr i mengden av fugler.68 Fugler som har sykdommer og skader blir dermed enten så syke at de dør av det – eller de lider helt til de slaktes.

Avliving

Høner «plukkes» manuelt, ved at de gripes i beina, trekkes ut av buret og bæres flere sammen etter beina fram til transportkassen der de puttes inn.69 I «løsdrift» griper «plukkeren» fatt i beina på hønene og heiser dem opp. Håndteringen medfører flaksing og kjemping fra hønenes side, og kan resultere i bruddskader.70 Forskriften tillater at man bærer flere høner etter beina på en gang, men sier at de ikke skal bæres bare etter ett bein.71 Det er imidlertid ingen mulighet for å kontrollere dette.

Høner kan transporteres i 12 timer uten mat og vann. I den gamle forskriften var dette også maksimumstid for transport.72 Men i den nye forskriften eller EU-forordningen den bygger på, er det ikke nedfelt noen øvre grense for transport for «fjørfe».73 74 Tid til lasting og lossing er ikke medregnet i transporttiden, hvilket i praksis kan medføre at fuglene er uten vann og mat i 18 timer. 75 Ekstreme temperaturer er en viktig årsak til dødelighet, varme om sommeren og kulde om vinteren.76

"Høner kan også tas livet av ved å puttes i gasskontainere med CO2.(…) Hønene tømmes levende oppå hverandre i kontaineren(…) Med andre ord ligger hønene i hauger oppå hverandre, der de nederste klemmes ned og tråkkes på av andre dyr, samtidig som de utsettes for en gass som gir dem følelse av å kveles og etser i halsen."

I produksjon kasseres hønene når de er ca 75 uker gamle og produksjonen begynner å gå ned, fordi kroppene er utslitt.77 På grunn av økonomi blir flere høner avlivet på gården for så å kastes.78 De gasses da ihjel med CO2.79 Det er tillatt å fylle husdyrrommet med CO2. Høner kan også tas livet av ved å puttes i gasskontainere med CO2. Forskriften beskriver at «ren karbondioksid føres inn til dyrene i kontaineren og holdes på høyt nok nivå til dyrene er døde. Ingen dyr skal tas ut av kontaineren før alle dyr er døde».80 Hønene tømmes levende oppå hverandre i kontaineren etter hvert som plukkerne kommer med nye fugler.

Forskere som har gjort forsøk på CO2-konsentrasjoner fra 30 % og oppover, rapporterte at hønene viste ubehag og pustevansker/panikk (risting på hodet, tunge åndedrag).81 Humane Slaughter Association – en under-organisasjon av forskningsinstituttet Universities Federation for Animal Welfare, beskriver CO2 for fugler som “etsende, gir følelse av å ikke få pust»82, og «anses å være svært ubehagelig for fugler i konsentrasjoner over 25%».83 Guelph Universitet publiserte i 2019 en artikkel som viste at CO2 med konsentrasjoner fra og med 25% utløste adferd som viser sterkt ubehag – «hoderisting og pusting med åpen munn skjedde ved alle CO2-konsentrasjoner i testen, og lave konsentrasjoner forårsaket unngåelsesadferd hos fugler i adferdstester»84 

Den norske kjøttbransjen beskriver at «under ileggingen av dyr skal konsentrasjonen være over 25 %. Når ileggingen er fullført, skal konsentrasjonen i høyde med sist ilagte dyr økes til minimum 40%.»85 Med andre ord ligger hønene i hauger oppå hverandre, der de nederste klemmes ned og tråkkes på av andre dyr, samtidig som de utsettes for en gass som gir dem følelse av å kveles og etser i halsen. Dette utsettes de første fuglene for i lang tid – inntil kontaineren er full av fugler.

"Ved elektrisk bedøvning i vannbad, henges fuglene levende opp etter beina, i en bøyle fra et transportbånd. Båndet fører fuglene til et strømførende vannbad, slik at hodet kommer oppi vannbadet. Deretter går båndet forbi en roterende kniv som kutter fuglenes hals – før kroppen går inn i ribbemaskinen." 

Ca. 350 000 høner slaktes ved slakteri86, noe som betyr at de aller fleste av de millioner høner som «utrangeres» årlig, dør i CO2-kontainere på gården. Også de hønene som transporteres til slakteri blir tatt livet av med CO2 – ca 38% tømmes ut av tranportkassene og gasses med CO2, mens ca. 16 % gasses med CO2 mens de står tett i tett inne i transportkassene.87 

46% utsettes for elektrisk vannbad.88 Ved elektrisk bedøvning i vannbad, henges fuglene levende opp etter beina, i en bøyle fra et transportbånd. Båndet fører fuglene til et strømførende vannbad, slik at hodet kommer oppi vannbadet. Deretter går båndet forbi en roterende kniv som kutter fuglenes hals – før kroppen går inn i ribbemaskinen. Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd påpeker at opphenging av fuglene etter beina kan gi dyrene smerte fordi «høns har mange smertereseptorer på den skjellkledte delen av beina som settes fast i metallbøylen».89  Fuglene prøver å komme seg unna, får panikk og er ofte urolige. De prøver å løfte hodet slik at de unngår vannbadet – og de kan også «unngå den roterende kniven og havne levende i ribbemaskinen».90  Men uansett om alt «går etter boka» og de panikkslagne fuglene er for utslitte til å unngå det elektriske vannet, dør de i redsel og smerte. Kjøttbransjen selv beskriver elektrisk vannbad som «metoden vurderes som problematisk for fuglene», og CO2-gassing som «ikke ideelt».91

Det er også tillatt å bedøve høner med «elektrisk hodepåsett» (elektroder rundt hodet), men det er ikke utbredt for høner fra eggproduksjon.92

"Det er tillatt å halshugge alle fugler i produksjon, og det er det som benyttes mest for enkelt-fugler over 5 kg – bransjen skriver at «avliving ved halshugging bør utføres utenfor husdyrrommet siden andre dyr kan reagere det»"

Ved avliving av enkeltdyr i produksjon, er det tillatt å slå dyret i hodet for «bedøvelse». For fugler opp til 5 kg skriver bransjeorganisasjonen Animalia93; «du bedøver enten ved å bruke et slagredskap (tang, fiskehammer, e.l.) eller ved å holde rundt dyret i ryggleie for så å slå fuglens bakhode kontant mot en hard kant.» For fugler over 5 kg skriver bransjen at det «egentlig» ikke er lov å bedøve med slag, men at man for syke eller skadde dyr likevel kan «velge» å påberope seg nødavliving, og derfor slå. Det stilles ikke noen spesifikke krav til metoder ved nødavliving. Dermed er det i praksis ingen reelle krav til avliving av fugler siden grunn for avliving av enkeltdyr i produksjon så godt som alltid er at dyrene er syke eller skadde. For fugler under 5 kg er det også tillatt at selve avlivingen er slag – altså at de bare slås i hjel, men det «anbefales ikke». Ellers er det også lov å ta livet av dyr ved manuell nakkeknekk på fugler opp til 3 kg – man drar av halsen til dyret eller «alternativt kan “Rotasjonsmetoden” brukes, hvor du holder i hodet og svinger fuglen raskt og kontant rundt i en sirkelbevegelse til halsvirvlene nær hodet er skilt».

For fugler over 3 kg skal man bruke en maskin eller en tang til å knekke nakken. Det er tillatt å halshugge alle fugler i produksjon, og det er det som benyttes mest for enkelt-fugler over 5 kg – bransjen skriver at «avliving ved halshugging bør utføres utenfor husdyrrommet siden andre dyr kan reagere det». Men det er ingen regler som krever dette.

Fugler som holdes som produksjonsdyr kan med andre ord behandles slik det faller seg praktisk, med lite hensyn til enkeltdyret – både med hensyn til hold, transport og avliving.

 

 

Kilder

  1. https://www.ssb.no/jordhus
  2. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-12-2002-2003-/id196533/sec6#kap6-2-7-2
  3. Mejdell (2005), Verpehøns i løsdrift s. 11-12, https://www.yumpu.com/no/document/view/17704564/verpehns-i-lsdrift-en-utredning-om-dyrevelferd-aug-mattilsynet/3
  4. Animalia 2018: https://www.animalia.no/contentassets/ea773e1d55294823802670cac747a264/kjottets-tilstand-2018.pdf
  5. https://www.tv2.no/a/8144425
  6.  https://www.tv2.no/a/8144425
  7. https://www.tv2.no/a/8144425/
  8. Rådet for dyreetikk, "Hold av verpehøner og slaktekylling," 1996, http://www.radetfordyreetikk.no/verpehoner-slaktekylling/
  9. https://www.tv2.no/a/8144425/
  10. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-02-08-139
  11. Forskrift om hold av høns og kalkun § 33
  12. St.meld. nr. 12 (2002-2003) s. 84
  13. https://www.animalia.no/contentassets/ea773e1d55294823802670cac747a264/kjottets-tilstand-2018.pdf
  14. https://www.ssb.no/jordhus
  15. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-12-2002-2003-/id196533/sec6
  16. https://www.animalia.no/no/Dyr/fjorfe/helse-og-velferd-hos-verpehons/ulike-driftsformer-for-eggproduksjon/, først sjekket 2018, deretter juli 2020 med endrede tall.
  17. https://www.nationen.no/article/orkla-kutter-buregg/
  18. https://www.nationen.no/landbruk/nortura-kjenner-seg-pressa-vekk-fra-buregg/
  19. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  20. St.meld. nr. 12 (2002-2003) s. 85
  21. Veterinærinstituttet, Dyrevelferd for verpehøns, 2018,https://www.vetinst.no/nyheter/dyrevelferd-for-verpehons
  22. https://zootecnicainternational.com/poultry-facts/housing-systems-laying-hen-husbandry-second-part/
  23. https://www.researchgate.net/publication/237532776_The_welfare_of_laying_hens
  24. https://www.researchgate.net/publication/237532776_The_welfare_of_laying_hens
  25. Baxter, 1994, ”The welfare problems of laying hens in battery cages”, Veterinary Record 135: 614-619
  26. Forskrift om hold av høns og kalkun § 29
  27. Nortura (2018) http://www.nortura.no/naturlig-kvalitet-fra-norske-bonder/eggproduksjon/
  28. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  29. Savory, 1978, ”Feeding behaviour in a population of domestic fowls in the wild”, Applied Animal Ethology 4: 13-27
  30. Jensen, 1993, ”Dyras Adferd”, Landbruksforlaget
  31.  Blokhuis & Arkes, 1984, ”Some observations on the development of feather pecking in poultry”, Applied Animal Behaviour Science 12:145-157
  32. Fröhlich and Oester, 2002, ”From battery cages to aviaries: 20 years of Swiss experience”, Swiss Federal Veterinary Office, i “Proceedings of the 6th European Symposium on Poultry Welfare 2001, Sveits
  33. Scientific Veterinary commitee, 1996, “Report on the welfare of laying hens”, European Commission, Brussel
  34. Tauson & Abrahamson, 1996, “Foot and keel bone disorders in laying hens”, Acta Agric. Scand Sect. A, Animal Sci. 1996: 46, 239-246
  35. Scientific Veterinary commitee, 1996, “Report on the welfare of laying hens”, European Commission, Brussel
  36. Valkonen (2010) http://orgprints.org/18054/1/Valkonen.pdf
  37. Abrahamson and Tauson, 1997, ” Effects on group Size on performance, Health and Birds´ Use of facilities in Furnished Cages for Laying Hens”, Acta Agric. Scand. Sect A Animal Sci 1997: 47, 254-260.
  38. Rooijen, 2002,“Dust-bath frustration of brown laying hens in welfare cages”, i “Proceedings of the 6th European Symposium on Poultry Welfare 2001, Sveits
  39. Scientific Veterinary commitee, 1996, “Report on the welfare of laying hens”, European Commission, Brussel
  40. Vestergaard, 1989, “Environmental influences on the development of behaviour and their relation to welfare.”, Proceedings of the Third European Symposium on Poultry Welfare. pp. 109-121
  41. Sherwin & Nicol, 1994, i “Beyond the battery – a welfare charter for laying hens”. CIWF-rapport, 1997
  42.  “Report on the welfare of laying hens”, Scientific Veterinary Commitee, European Commission, Brussel, 1996
  43. Animalia 2011, http://www.youtube.com/watch?v=p5TijilRBTQ
  44. Forskrift om hold av høns og kalkun § 25
  45. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  46. Sverre Rædergård, Nortura, personlig kommunikasjon per tlf, 16.05.12
  47. https://www.fjossystemer.no/fjorfe/verpehons/natura-colony-aviar
  48. http:// www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-20011212-1494.html
  49. Rådet for dyreetikk, Hold av verpehøner og slaktekylling, 1996
  50. Mejdell (2005), Verpehøns i løsdrift s. 11-12
  51. https://www.yumpu.com/no/document/view/17704564/verpehns-i-lsdrift-en-utredning-om-dyrevelferd-aug-mattilsynet/3
  52. https://www.animalia.no/contentassets/ea773e1d55294823802670cac747a264/kjottets-tilstand-2018.pdf
  53. https://barnhealth.com/features/web/index.php/front/disorder/view?id=315
  54. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  55. https://www.animalia.no/contentassets/ea773e1d55294823802670cac747a264/kjottets-tilstand-2018.pdf
  56. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  57. Appleby, 1994.,” The Edinborough system for laying hens”( In:”Modified cagesfor laying hens”, Sherwin, UFAW)
  58. Gregory and Wilkins, 1989, ”Broken bones in domestic fowl: handling and processing damage in end-of-lay battery hens”, British Poultry Science 30: 555-562
  59. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  60. Hughes and Wilson, 1993, ”Comparison of bone volume and strenght as measures of skeletal integrity in laying hens with access to persches”, Research in Veterinary Science 54: 202-206
  61. Wilson et al., 1993, ”Effects of perches on trabechular bone volume in laying hens”, Research in Veterinary Science 54: 207-211
  62. Donald Broom og Andrew Fraser (2015), «Domestic Animal Behaviour and Welfare»
  63. Tauson & Abrahamson, 1996, “Foot and keel bone disorders in laying hens”, Acta Agric. Scand Sect. A, Animal Sci. 1996: 46, 239-246
  64. Donald Broom og Andrew Fraser (2015), «Domestic Animal Behaviour and Welfare»
  65. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  66. “Report on the welfare of laying hens”, Scientific Veterinary Commitee, European Commission, Brussel, 1996
  67. https://www.animalia.no/contentassets/ea773e1d55294823802670cac747a264/kjottets-tilstand-2018.pdf
  68. Donald Broom og Andrew Fraser (2015), «Domestic Animal Behaviour and Welfare»
  69. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  70. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  71. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-12-1494#KAPITTEL_6
  72. https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2001-04-02-384
  73. https://lovdata.no/static/NLX3/32005r0001.pdf  kap 5, p 2.1 a)
  74. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-02-08-139
  75. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  76. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  77. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-12-2002-2003-/id196533/sec6#kap6-2-7-2
  78. St.meld. nr. 12 (2002-2003) s. 88
  79. Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring, 2007 – 2009, Sluttrapport; Animalia, 2010
  80. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-01-13-60
  81. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11558925
  82. https://www.hsa.org.uk/downloads/technical-notes/TN12-gas-killing-of-chickens-and-turkeys.pdf
  83. https://www.hsa.org.uk/downloads/technical-notes/TN14-gas-killing-of-chicks-in-hatcheries.pdf
  84. https://atrium.lib.uoguelph.ca/xmlui/handle/10214/16244
  85. https://www.animalia.no/globalassets/fjorfe-og-egg-dokumenter/avlivingsbrosjyre.pdf
  86. https://www.animalia.no/contentassets/ea773e1d55294823802670cac747a264/kjottets-tilstand-2018.pdf
  87. https://www.animalia.no/contentassets/ea773e1d55294823802670cac747a264/kjottets-tilstand-2018.pdf
  88. https://www.animalia.no/contentassets/ea773e1d55294823802670cac747a264/kjottets-tilstand-2018.pdf
  89. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  90. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  91. https://www.animalia.no/contentassets/ea773e1d55294823802670cac747a264/kjottets-tilstand-2018.pdf
  92. https://www.animalia.no/contentassets/ea773e1d55294823802670cac747a264/kjottets-tilstand-2018.pdf
  93. https://www.animalia.no/globalassets/fjorfe-og-egg-dokumenter/avlivingsbrosjyre.pdf
Hovedfoto: NOAH

FAKTA

  • Hønene i eggindustrien legger i gjennomsnitt 320 egg i løpet av et år. Dette sliter ekstremt på kroppen deres, og mange får egglederbetennelse.
  • Hanekyllinger avlives sitt første levedøgn ved å rulles på samlebånd ned til mekaniske, hurtig–roterende kniver.
  • I produksjon lever hønene sjeldent mer enn halvannet år, i det fri kan høner bli 10 år.
  • Både i bur-, og låvedrift lever tusenvis av høner innestengt i samme bygning uten frisk luft eller naturlig lys.
  • Høner blir aldri behandlet individuelt for sykdom. De dør i produksjon eller man oppdager sykdom ved slakting.