Ku, kalv og okse i melk- og kjøttindustri

Kuer kan holdes fastbundet til bås store deler av livet, og kalver blir tatt fra moren rett etter fødsel på grunn av melkeproduksjonen. Melke- og kjøttindustrien går på akkord med dyrenes komplekse behov.

Årlig slaktes ca. 300 000 kalver, kuer og okser.1 Det lever til enhver tid ca. 220 000 kyr i melkeproduksjon, og ca. 90 000 ammekyr i Norge.2 Både oksekalver fra melkeproduksjon, og oksekalvene og kvigekalvene som ikke blir avlskuer i kjøttproduksjon, slaktes vanligvis ved 15-18 måneders alder.3 4 Melkekuer slaktes ofte når de er 4,5 år.5 Kyr kan bli over 20 år gamle.6

Dyrenes liv i kombinert melk- og kjøttproduksjon

55 % av melkekyrne lever i såkalte løsdriftfjøs, og 45% står fortsatt i båsfjøs.7 Den vanligste båstypen er typisk 120 cm bred og 175 cm lang, med gjødselrist bak.8 Her står kua bundet opp i kjetting. Båsgulvet er gjerne av betong, med flis eller gummimatter på. Den eneste bevegelsen de har lovfestet krav på er 8 uker på sommerbeite (minimum 12 uker for kuer på bås). Det er fattet vedtak om avvikling av båsfjøs, men dette trer ikke i kraft før i 2034.9 Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd innrømmet at båsdrift påfører dyrene lidelse: «Dyr som står bundet på bås hemmes bl.a. i kroppspleie og direkte fysisk kontakt med andre dyr. Reise- og leggebevegelsen kan endres som følge av feil utforming av bindsler og båsfronter, kutrener samt glatte eller harde golv. Stereotyp atferd som tungerulling, skumtygging og slikking på innredning sees (…) hos kyr i norske fjøs. Disse regnes som tegn på mangler ved miljøet.»10

I løsdrift går kyrene enten på spaltegulv eller betong. Det er ikke så «fritt» som navnet gir inntrykk av – krav til plass er ikke spesifisert, men alle dyr skal kunne ligge samtidig.11

"Vi kan ikke si at adskillelse fra flokkmedlemmer bare er en hendelse som kan være smertefull i øyeblikket, men som egentlig ikke dyrene noe vondt. Det gjør dem vondt. Det gjør dem vondt i en slik grad at hele deres stemningsleie endres."
- Daniel Weary, professor i dyrevelferd, British Columbia Universitet

Kalver og unge dyr – okser og kviger – holdes i binger. Det er egentlig krav om at dyr skal ha tett gulv å hvile på – men det gjelder ikke okser som kan holdes i binger med spaltegulv (drenerende gulv).12 Gulvet er gjerne av betong eller tre. De minste kalvene kan holdes i enkeltbåser alene inntil de er 8 uker, og er det ikke kalver i samme alder kan de holdes alene lenger. I kalvebåsen trenger de ikke å ha plass til å snu seg, de skal ha plass til «å legge seg, ligge, reise seg», båslengden skal være «kalvens lengde» og bredden lik «mankehøyden» på kalven. I fellesbinger skal kalver under 150 kg ha 1,5 m2 hver, og kalver over 220 kg skal ha 2 m2 hver.13 Både kuer og kalver kan utvikle sterotyp adferd som tungerulling og stereotyp suging når de står på bås eller i binge.14 Mange okser får aldri kommet ut i frisk luft om sommeren heller, da det er gjort unntak for beitekravet for hanndyr over seks måneder.15

Hver melkeku produserte i gjennomsnitt ca. 7800 kg melk hver i løpet av 2016.16 De er avlet opp til å produsere mye melk, noe som er svært belastende for kua. For å holde melkeproduksjonen i gang, insemineres hun en gang i året.

Kalven tas fra moren med en gang etter fødselen. Kalven vokser opp adskilt fra moren, noe som er stressende og har negativ innvirkning på både kalven og moren. Professor i dyrevelferd ved British Columbia Universitet, Daniel Weary, har forsket på kyrs adferd og uttaler: «Den abrupte, tidlige adskillelsen mellom mor og kalv som er vanlig i melkeproduksjon, er opprørende både for kalven og moren. Kalven vil hengi seg til vedvarende skriking.» 17

Kalvene får ikke tilfredsstilt sitt store sugebehov, og suger derfor i stedet på innredningen eller andre kalver, eller begynner å drikke urin.18 De får heller ikke den nødvendige omsorgen som de trenger fra mor. Mattilsynet har uttalt seg kritisk til hvordan kalvene behandles: «I mjølkeproduksjonen fratas fortsatt de fleste dyr muligheten til å utøve sterkt motivert atferd, som diing og morsomsorg. Kalvenes behov er et forsømt kapittel i mange nye fjøs. De utsettes ofte for ugunstig miljø, holdes sosialt isolert fra andre og er det eneste husdyret som fôres restriktivt i speddyrperioden. Sjukdomsforekomst og dødelighet hos kalv er høyere i større besetninger enn i små.»19 Mattilsynet fant også at på over 30% av gårdene har kalvene et dårlig miljø – de står så tett at de ikke kan legge seg, de står i egen avføring og urin eller de er bundet i bingen. Flere sto i båser uten tilgang til drikkevann.20

"I mjølkeproduksjonen fratas fortsatt de fleste dyr muligheten til å utøve sterkt motivert atferd, som diing og morsomsorg. Kalvenes behov er et forsømt kapittel i mange nye fjøs. De utsettes ofte for ugunstig miljø, holdes sosialt isolert fra andre(...)"
- Mattilsynet (2010)

I de fleste båsfjøsene brukes det såkalt kutrener på melkekyrne. Dette er en elektrisk innretning som monteres over kuas rygg. Når kua gjør fra seg løfter hun litt på bakparten. Kutreneren gir kua støt når hun gjør fra seg i båsen, og har som hensikt å lære kua til å gå tilbake i båsen slik at det ikke havner avføring på liggeplassen. Kutrener begrenser kuas mulighet til normal kroppspleie og bevegelse, og gjør at hun bruker lengre tid på å legge seg ned og reise seg.21  I flere land – bl.a. Sverige - er det innført forbud mot kutrener. Allerede i 1994 – etter henvendelse fra NOAH – påpekte Rådet for dyreetikk at kutrener påfører dyrene lidelse: «Elektrisk strøm er ubehagelig eller endog smertefullt for kua. (…) Det er vist at bruk av kutrener også virker inn på annen adferd. Kyr med kutrener bruker lengre tid på å legge seg, foretar mindre kroppspleie (…)»22

De fleste melkekyr er født med anlegg til horn. Det er vanlig praksis å avhorne kalver for å unngå at dyrene skader bonden eller hverandre.23 Effekten av bedøvelsen går over etter noen timer, og kalvene er nedstemte i flere dager etter inngrepet.24 Forskere har undersøkt påvirkningen av inngrepet på kalvene, og funnet at smerten de utsettes for gjør dem deprimerte, og kan føre til en varig nedstemthet.25

Kuer og kalver i produksjon utsettes kontinuerlig for adskillelse og oppbryting av flokken: Når dyr sendes til slakt, når kalven tas fra moren, når kalvene sorteres i binger, når kuene settes på bås igjen etter sommerbeitet. Dette påfører disse følsomme flokkdyrene stor påkjenning. Professor Weary ved British Columbia Universitet beskriver adskillelsen slik: «Vi kan ikke påstå at adskillelse bare er en hendelse som ikke gjør dyrene vondt. Det gjør dem vondt. Det går inn på dem i en slik grad at deres følelsesmessige tilstand blir varig påvirket.»26

Dyrenes liv i «ammekuproduksjon»

Kyr som kun brukes kun i kjøttproduksjon lever under de samme forhold som melkekuer i «løsdrift» - de oppstalles innendørs i vinterhalvåret og det er da ingen spesifikke arealkrav. Det er ikke ulovlig å holde ammekyr på bås, men det oppfattes som mindre økonomisk.27 Hele poenget med denne produksjonen er at kalvene som fødes skal fetes opp så billig som mulig – de får derfor være hos moren. Flere ønsker at kalvene skal være store nok til å utnytte fôr når de slippes på beite, og vil at kalvene skal fødes tidlig på året – da kan både kuer og kalver bli stående innendørs i opptil 6 måneder før de kommer ut.28 Siden det ikke er arealkrav, kan det bli trangt med flere kuer og kalver innendørs: «Man ser bl.a. ku og kalv plassert på ungdyrbinger med vanlig spalteplank, eller mange kyr i samme binge uten at det er sørget for en egen, beskyttet liggeplass for kalvene.»29 Noen holder dyrene i små luftegårder istedenfor å slippe dem på beite,30 selv om det trolig anses for å være mindre økonomisk.

Når høsten kommer settes kuene inn i fjøset igjen. Og kalvene som ikke skal bli nye mordyr, settes også inn i fjøset for oppfôring til å bli store nok til slakt – eller de selges til oppfôring. Disse ungdyrene holdes i binger – her gjelder de generelle arealkravene på 2 m2 per dyr over 220 kg.31

"Kalvene som har gått sammen med mor siden fødsel, får en brå adskillelse når høsten kommer. Bransjen sier at kalvene skal være (…) skilt fra de voksne ved 7 måneders alder(…)På denne måten ignoreres de sterke båndene både mellom individer som har blitt venner, og ikke minst båndene mellom moren og hunnkalvene som i naturen varer livet ut."

Selv om livet innendørs halve året er i strid med dyrenes behov, betyr det ikke at dyrenes behov møtes i produksjon som baserer seg på å holde dyrene ute kontinuerlig. Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd beskriver det slik: «En del ammekyr og særlig ungdyr går ute hele året, med tilgang til leskur eller hus. Selv om forholdene noen steder kan være forbilledlige, framstår forholdene i andre tilfelle som uakseptable. Huset som tilbys dyrene kan være en gammel gjødselkjeller, og utearealene kan være dekket av gjørme.»32 Kalvene som har gått sammen med mor siden fødsel, får en brå adskillelse når høsten kommer. Bransjen sier at kalvene skal være kjønnsskilt og skilt fra de voksne ved 7 måneders alder, og kalvene blir sortert etter størrelse i binger.33 På denne måten ignoreres de sterke båndene både mellom individer som har blitt venner, og ikke minst båndene mellom moren og hunnkalvene som i naturen varer livet ut.

Fysiske lidelser

Den høye melkeproduksjonen som kuene er avlet til å yte, tærer på kroppen deres – og gjør dem også avhengige av fôr med tilskudd for å ikke bli syke.34 Noen av de viktigste produksjonssykdommene hos kuer i melkeproduksjon er jurbetennelse, ketose og melkefeber.35 Melkefeber kommer av at kua får kalsiummangler ved høy melkeproduksjon, og blir utmattet, apatisk og klarer av og til ikke å reise seg. Ca. 4 % av kuene får melkefeber som trenger behandling.36 Men flere har trolig sub-klinisk melkefeber, som kan få kua til å føle seg dårligere selv om man ikke merker eller behandler det. Med høyere melkeproduksjon øker risikoen for sykdommen, og allerede etter andre kalv, har dyr også høyere risiko for å bli syke.37

Jurbetennelse, den vanligste sykdommen hos norske kuer,38 er også knyttet til den høye melkeproduksjonen og bruk av melkerobot. Dyrene kan få mekaniske skader fra maskinen, som det setter seg infeksjon i når de ligger på det skitne underlaget.39 Dyrene kan også tråkke på egne spener pga de store jurene, og dårlig plass til å reise og legge seg naturlig på båsen. Årlig behandles 15 tilfeller per 100 kuer, altså kan man anslå at 15% av kuene får jurbetennelse som behandles av veterinær.40 Jurbetennelse behandles med antibiotika, og flere tonn antibiotika er brukt for denne sykdommen i Norge.41 Imidlertid er det ikke alle tilfeller som behandles av veterinær og dermed kommer inn i statistikken – som Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd påpeker: «Man må imidlertid ta forbehold om at tallene som registreres er behandlingsfrekvens og ikke reell sjukdomsfrekvens.»42 Hver måned blir flere millioner liter melk «nedklasset» på meieriet på grunn av «celletall» - som i realiteten betyr betennelsesceller fra jurbetennelse.43 Også betennelsestilstander som ikke er klinisk synlige med harde og varme jur – noe som er svært smertefullt - kan fortsatt være ubehagelige for dyret.

"Vi har kjempeproblemer med kalvehelsa i Norge (…) det gir store velferdsproblemer for dyra (…) Vi ser at kalvesjukdommene øker med økende størrelse på besetningene og økende ytelse."
- Maria Stokstad, førsteamanuensis ved NMBU Veterinærhøgskolen

Når dyrene avles for store kalver for kjøttproduksjon, oppstår det fødselsproblemer.  Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd melder: «Flere av kjøttferasene sliter med kalvingsproblemer, da kalvene ofte er store ved fødselen.»44 Ca. 7% av ammekyrne har, i følge bransjen selv, fødselsvansker. Men også melkekuene har problemer – ca. 8% av disse opplevde vanskelige fødsler.45

Mangel på naturlig adferd er et stort problem for kuer og kalver når de holdes i bås og binger. Noen utvikler synlig tvangsadferd på grunn av dette. Stereotyp atferd slik som tungerulling, skumtygging og slikking ses hos melkekyr, og skyldes mangler ved miljøet de lever i. Kalvene i melkeproduksjon som ikke får tilfredsstilt sugebehovet sitt driver også stereotyp suging på hverandre eller innredning. Kalvene plages også av spaltegulvet i bingen som gjør at de får unormale reise/legge-bevegelser.46 I følge Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd er bein - og klauvlidelser meget utbredt hos kyr og kalver; «en norsk undersøkelse fant at hele 30 % av melkekyrne hadde merknader til klauvhelsen (…) Klauvlidelser er ofte smertefulle tilstander og har derfor stor velferdsmessig betydning.»47 Årsaker til dette er at dyra går inne mesteparten av året, noe som gjør at klauvene ikke slipes naturlig. Klauver som ikke beskjæres jevnlig kan føre til at kua får feil beinstilling og store smerter. Høy ytelse er også disponerende. Bransjen selv opplyser at «48 % av kyr i båsfjøs, (og) 72 % av kyr i løsdriftsfjøs har klauvlidelser»48 49

At dyrene har flere lidelser i «løsdrift», betyr ikke at det er bra for beina til kyrne at de står på samme sted hele tiden – men at spaltegulvet i bingene gir en ekstra fare for skader, i tillegg til den begrensede muligheten for normal bevegelse.

"Mangel på naturlig adferd er et stort problem for kuer og kalver når de holdes i bås og binger. Noen utvikler synlig tvangsadferd på grunn av dette. Stereotyp atferd slik som tungerulling, skumtygging og slikking ses hos melkekyr, og skyldes mangler ved miljøet de lever i."

Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd påpekte at sykdommer hos kalver og ungdyr er underrapportert:50 «Kalver rammes lett av diaré og leddinfeksjoner. Luftveisinfeksjoner er også utbredt (…) en del skader, bl.a. på hale og bein når dyrene går på spaltegolv.»  Tusenvis av kalver dør hvert år av luftveisinfeksjoner. Urin og avføring på gulvet danner ammoniakk som skader kalvenes lunger. Produsentene selv beskriver at gulvet i kalvebåsen blir vått og skittent med en gang, og dyrene ligger i sin egen urin.51 52 Derfor vil de ha spaltegulv for kalvene – men dette er ubehagelig å stå på og skader føttene til kalvene (og er derfor ulovlig).

Diaré hos kalver oppstår fordi den ikke får die moren, og fordi de dermed er mer følsomme for ulike «feil» ved maten.53 At det er hyppig diaré hos kalver er også en konsekvens av at de står tett i binger i sin egen møkk.54 Leddbetennelse er vanlig hos kalver.55 Navlebetennelse er også stadig vanligere.56 Også disse lidelsene kan tilskrives at kalvene ligger mye i sin egen avføring og urin i kalvebåsene/bingene, og at de får sår av liggeunderlaget.

Veterinærer er bekymret for økende antibiotikabruk i forbindelse med økende sykdommer hos nettopp kalver: «Vi har kjempeproblemer med kalvehelsa i Norge. (…) Forekomsten av kalvesjukdommer øker i Norge, og det gir store velferdsproblemer for dyra. (…) Vi ser at kalvesjukdommene øker med økende størrelse på besetningene og økende ytelse.»57

Avliving

Kyr kan, som nevnt over, ofte ha smertetilstander i beina - dette gjør transport ekstra belastende for dem. Undersøkelser viser at de bruker mye energi på å holde balansen i transportbilen.58 Okser som lever hele sitt liv inne i bingen, blir svært stresset under lasting, transport og slakt.  Transporten kan vare opp til 8 timer.59

Inne på slakteriet drives dyrene gjennom et gangsystem og fikseres i en metallboks, før de skytes i hodet med boltpistol og stikkes i halsen.60 Dyrene liker ikke å gå først av bilen, inn i gangen el.l., og kan bli svært redde og sette seg til motverge. I drivgangen kan de ikke snu seg, og føler seg fanget. Noen prøver å snu eller kave seg tilbake, rygge eller komme unna på annet vis. Da bruker man redskaper å slå/daske dem med, elektrisk strømstav er også lovlig dersom dyr ikke vil gå. Det «skal ikke gis mer enn et par korte elektriske støt rett etter hverandre av gangen». Men det er vondt nok for dyr som er livredde og stressede på vei til døden.61 

"Inne på slakteriet drives dyrene gjennom et gangsystem og fikseres i en metallboks, før de skytes i hodet med boltpistol og stikkes i halsen."

Disse svært følsomme flokkdyrene og byttedyrene opplever panikk når de ikke kan rømme fra situasjonen – drivgangen og avlivingsbåsen. Når de stenges alene inne i avlivingsbåsen, kan det hende de rører mye på hodet for å søke etter en måte å komme unna. Punktet som gir bevissthetstap ved skyting har en radius på 2 cm, og vinkelen på boltpistolen har også noe å si for at ikke dyrene skal være ved bevissthet etter skuddet.62 Det kan derfor hende at skuddet fra boltpistolen ikke treffer riktig, og dyrene må skytes igjen. Dette innebærer naturligvis sterk smerte og lidelse.

 

 

Kilder

  1. SSB (2018), https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/slakt
  2. SSB (2018), https://www.ssb.no/jordhus
  3. https://www.geno.no/contentassets/ac20e33860be4e77ace6d9c9a4ceb640/temahefte-en-sikker-vei-til-oppstart-ammeku.pdf
  4. Nortura (2018), Storfehold i Norge, http://www.nortura.no/naturlig-kvalitet-fra-norske-bonder/storfehold/
  5. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  6. Bergljot Børresen (1994). «Kunsten å bli tam», Gyldendal forlag.
  7. Tine (2017), Statistikksamling fra ku- og geitekontrollen 2017, https://medlem.tine.no/aktuelt/nyheter/hk-statistikker/_attachment/455144?_ts=16363536aff
  8. St.meld. nr. 12 (2002-2003) s. 61
  9. Forskrift om hold av storfe § 32
  10. St.meld. nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd
  11. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-04-22-665
  12. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-04-22-665
  13. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-04-22-665
  14. St.meld. nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd
  15. Forskrift om hold av storfe § 10
  16. Tine (2017), Statistikksamling fra ku- og geitekontrollen 2017, https://medlem.tine.no/aktuelt/nyheter/hk-statistikker/_attachment/455144?_ts=16363536aff
  17. https://www.wired.com/2014/06/the-emotional-lives-of-dairy-cows/
  18. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  19. Mattilsynets årsrapport 2010, https://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/mattilsynets_aarsrapport_for_2010.7613/binary/Mattilsynets%20%C3%A5rsrapport%20for%202010
  20. https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/produksjonsdyr/storfe/rapport_nasjonalt_tilsynsprosjekt__velferd_for_kalv_i_melkekubesetninger_i_2016.26103/binary/Rapport:%20Nasjonalt%20tilsynsprosjekt%20–%20velferd%20for%20kalv%20i%20melkekubesetninger%20i%202016
  21. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  22. Rådet for dyreetikk, Uttalelse om kutrener, 1994, http://www.radetfordyreetikk.no/uttalelse-om-kutrener/
  23. Forskrift om hold av storfe § 8
  24. St.meld. nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd
  25. https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0080556
  26. http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-2011124/Cows-best-friends-stressed-separated.html
  27. https://www.bondevennen.no/fagartiklar/okonomi-oppstart-ammeku-produksjon
  28. http://www.landbruknord.no/hus-for-kjottfe-og-ammeku/
  29. St.meld. nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd.
  30. Ammekua og det fremtidige norske landbruket, brev til Landbruks- og matdepartementet, 01.06.2010, fra TYR – Norsk Kjøttfeavlslag
  31. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-04-22-665
  32. St.meld. nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd
  33. https://www.bondelaget.no/getfile.php/13838712-1517574125/MMA/Bilder%20fylker/Akershus/Landbrukshelga%202018/Ammeku%20gjennom%20året.pdf
  34. https://www.buskap.no/issue/2017/8/m-947/Melkefeber
  35. St.meld. nr. 12 (2002-2003) s. 62
  36. https://kuforing.wordpress.com/2010/11/08/reduser-melkefeber-med-foringa/; http://flashbook.no/animalia/kjottetstilstand16/pubData/source/161684-Animalia-KT16-13-DSA.pdf
  37. https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/bitstream/handle/11250/2567668/Brauti%252c%20Nordbø%252c%202018.pdf?sequence=1&isAllowed=y
  38. https://www.melk.no/Melkekilden/Melkekua/Dyrehelse/Hvilke-sykdommer-er-vanligst-blant-norske-melkekuer
  39. https://www.animalia.no/no/Dyr/storfe/jurhelse/
  40. http://flashbook.no/animalia/kjottetstilstand16/pubData/source/161684-Animalia-KT16-13-DSA.pdf
  41. https://snl.no/jur_-_sykdommer
  42. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-12-2002-2003-/id196533/sec6#kap6-2-2-9
  43. https://www.bondevennen.no/fagartiklar/hold-juret-friskt/
  44. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-12-2002-2003-/id196533/sec6#kap6-2-2-9
  45. http://flashbook.no/animalia/kjottetstilstand16/pubData/source/161684-Animalia-KT16-13-DSA.pdf
  46. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-12-2002-2003-/id196533/sec6#kap6-2-2-9
  47. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-12-2002-2003-/id196533/sec6#kap6-2-2-9
  48. https://www.bondelaget.no/getfile.php/13838712-1517574125/MMA/Bilder%20fylker/Akershus/Landbrukshelga%202018/Ammeku%20gjennom%20året.pdf
  49.  https://www.animalia.no/no/Dyr/storfe/klauvhelse/klauvsjukdommer/
  50. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-12-2002-2003-/id196533/sec6#kap6-2-2-9
  51. https://www.nrk.no/nordland/bonder-_lurer_-mattilsynet---hevder-regelverk-gjor-kalver-syke-1.13057182
  52. https://www.nrk.no/nordland/_-na-skjonner-jeg-hvorfor-kalvene-mine-blir-syke-1.13060936
  53. https://www.agropub.no/fagartikler/helseproblemer-hos-kalv
  54. https://angus.tyr.no/wp-content/uploads/2016/06/Sjukdom-pa-kalv.pdf
  55. https://www.animalia.no/no/Dyr/storfe/kalvehelse/kalvesjukdom/
  56. https://medlem.tine.no/fagprat/helse/sykdom/bruk-kalvingsbinge-og-gi-kalven-tilstrekkelig-med-råmjølk-og-et-godt-miljø
  57. Norsk Veterinærtidsskrift nr. 6/2015
  58. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-12-2002-2003-/id196533/sec6#kap6-2-2-9
  59. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-01-13-60
  60. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  61. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-01-13-60
  62. https://www.animalia.no/contentassets/30185e0811f040e78f79e3e563c196b5/avliving-av-storfe-smafe-gris-.pdf
Hovedfoto: NOAH

FAKTA

  • 55 % av melkekyrne lever i løsdriftfjøs, og 45% står fortsatt i båsfjøs.
  • Kalver slaktes når de er 15-18 måneder. Melkekuer slaktes når de er ca 4,5 år. Kyr kan bli over 20 år gamle.
  • For å få igang melkeproduksjon må kuene gjøres gravide, og få kalv. Kalven tas fra moren rett etter fødselen.
  • Høy melkeproduksjonen, som kuene er avlet til, tærer på kroppen deres og gjør dem avhengige av fôr med tilskudd for å ikke bli syke.
  • Okser kan holdes innendørs hele livet. Hos melkekuer er det kun krav om at de får være ute 8 uker i året.
  • Det er lov å bruke «kutrener», en elektrisk innretning som gir kua støt når hun gjør fra seg i båsen.
  • Stereotyp atferd ses hos melkekuer, og skyldes mangler ved miljøet de lever i.