Lovverk i andre land

«Norge er verdens beste land på dyrevelferd» hevder ofte politikerne, myndighetene og matindustrien. Men påstanden brukes gjerne uten reelt faktagrunnlag.

Sammenligner man det norske regelverket med andre lands regelverk, ser man at det slett ikke fremstår som det fremste. Norge har kanskje strengere regler på ett område, mens andre land har kommet lengre på andre områder. Det er ingen grunn for noe land å slå seg til ro med at de selv er «best». Nedenfor gis eksempler på hvordan regelverk er i noen utvalgte land i forhold til Norge, for hold av ulike dyr som utnyttes i landbruksproduksjon, og ulike inngrep mot dyr.

Regler for kyr

Kyr i Norge har krav på 8 uker på beite i løpet av året, altså 56 dager. I Sveits og Østerrike har kyr rett til minst 90 dager utendørs, ifølge deres regelverk.1 Etter det danske regelverket har kyr krav på 150 dager på beite i løpet av året.2

I Norge er det tillatt å ha kyr bundet på bås frem til 2034. Etter den danske loven er det allerede som hovedregel ikke lov til å ha kyr oppbundet jf. § 15.3

Norge har ingen spesifikke arealkrav til oppstalling annet enn at kuene skal kunne stå, ligge og reise seg på normal måte. I Danmark har små raser krav på 6,6 m2, og større raser har krav på 8 m2 hver.4 I Sverige er det krav om at båsen skal være minst 1,6 m lang, og 1,1 bred.5 De andre skandinaviske lovverkene gir dyrene svært dårlig plass, men faktum er at det i Norge vil være tillatt med enda dårligere plass siden kravene ikke er spesifisert.

"Kutrener som gir ku på bås elektrisk støt over ryggen for at hun skal gjøre fra seg i ytterkanten av båsen, er lovlig i Norge(...)"

I Danmark er det et krav om at alle kyr skal ha tilgang på en roterende kubørste.6 Noe slikt krav finnes ikke i Norge.

Kutrener som gir ku på bås elektrisk støt over ryggen for at hun skal gjøre fra seg i ytterkanten av båsen, er lovlig i Norge etter forskrift om hold av storfe § 12. I Østerrike er det forbud mot bruk av strøm til å trene dyr.7 I Sveits er de i ferd med å fase ut kutrener, og det er ikke lov til å installere kutrenere i nye båser.8 I Tyskland er det som hovedregel forbudt å bruke apparater som påfører dyr støt slik at de tvinges til å bevege seg eller deres mulighet til å utøve naturlige atferd begrenses9 Kutrener har vært forbudt i Sverige lenge, og nå har de tatt med en bestemmelse i deres nye dyrevelferdslov i kapittel 3 § 15 om at det er forbudt å bruke elektrisk strøm til å styre dyrs handlinger.10 I Danmark er ikke tillatt å bruke elektriske instrumenter på ku, slik som kutrener.11

Regler for høner og kyllinger

I Norge er det tillatt å holde eggleggende høner i bur. Norge tillot «nakne» nettingbur lenger enn EU, og måtte gå over til «innredede bur» som følge av EØS-avtalen. Norge tillot de mest stimulifattige burene frem til 2013 – i strid med EØS-regelverket, som trådte i kraft 2012.12 Også de nye nettingburene gir hønene svært lite utløp for naturlig adferd, men er – sammenlignet med de gamle burene - innredet med en pinne («vagle»), et lite brett med flis («sandbad»), og en metallvegg eller annen avgrensning som skjermer av en del av buret («rede») jf. forskrift om hold av høns og kalkun § 29. Bur for høner er forbudt i Sveits (1992), 13 Østerrike (fra 2019), Belgia (Wallonia fra 2021) og Tyskland (fra 2025), 14  15 16 17 Nederland har også forbudt «berikede bur», men tillater noe større «kolonibur» - dette betyr imidlertid at også dette landet har strengere krav enn Norge for hold av høner.18

"Kverning av levende daggamle hanekyllinger er vanlig praksis i Norge(...) Det er ingen planer om å stoppe med denne praksisen."

Kverning av levende daggamle hanekyllinger er vanlig praksis i Norge jf. forskrift om avliving av dyr § 17. Dette er fordi hanekyllinger av verperase ikke kan brukes til eggproduksjon, og er for tynne til kjøttproduksjon. Det er ingen planer om å stoppe med denne praksisen. I Tyskland jobber de derimot med å utvikle en ny metode for å få slutt på kverning av levende hanekyllinger.19 Planen er at de skal ta i bruk den nye metoden, og dermed slutte med å kverne hanekyllinger innen 2020. Tysk høyesterett tillot i 2019 kverning i en «overgangsperiode», men uttaler at praksisen bør opphøre.20  Sveits (2019) har vedtatt forbud mot slik kverning, 21 og Frankrike forbyr det fra 2021. 22

I Norge er det lov til å ha 36 kilo kylling per kvadratmeter hvis man er med i et "program" utarbeidet av næringen - mens standard tetthet hvis man ikke er med i programmet er 25 kg/m2.23 En kylling veier ca. 1,2 kg når den slaktes, noe som vil si 30 kyllinger per kvadratmeter.24 I Sveits er det maksimalt lov til å ha 30 kg broilerkylling per kvadratmeter – altså 25 fugler per kvadratmeter25 I Sverige er standard tetthet lavere enn i Norge - 20 kg/m2, men også der er det lov å ha 36 kg/m2 hvis man er med i et "program". Derimot har de svenske reglene også satt et tak på antall dyr som ikke finnes i Norge - det er uavhengig av vekt, ikke tillatt med mer enn 25 dyr per m2. 26

Regler for griser

Arealkravet for gris er opptil 1 m2 per gris i slaktegrisproduksjon i Norge, det samme arealkravet som i EU sitt regelverk. Regler for griser fremstår nokså likt i de fleste land. Sveits har noe strengere krav for areal – for eksempel 0,9 m2 per gris på 100 kg, mens arealet i Norge er 0.8 m2.27 Dette er ikke stor forskjell, men viser likevel at Norge ikke er «ledende».

"I Norge trenger man ikke en grunn til å avlive dyr, og verdien av dyrets liv blir ofte ikke tillagt stor vekt."

Det fremheves at det ikke er lov å kastrere grisunger uten bedøvelse i Norge, og Norge var relativt tidlig ute med slike regler (2002). Nå er praksisen avvikles i flere land, sist Frankrike (per 2021).28 I Sveits der de også har disse reglene, brukes mer effektiv bedøvelse, hvor dyrene legges i anestesi og får smertelindring før inngrepet – i motsetning til i Norge hvor kun lokalbedøvelse og smertestillende brukes.29Bruk av elektrisk drivstav er lovlig i Norge etter forskrift om avliving av dyr § 6. I Danmark finnes et forbud mot bruk av instrumenter som gir griser støt, slik som drivstav.30

Sau og geit

I Norge har vi ingen minstekrav til areal for sauer og geiter. De eneste kravene er at alle dyr skal ha plass til å ligge samtidig. I Sverige har voksne sauer under 65 kg krav på et totalareal på 1,4 m2.31 Voksne geiter har krav på 1,2 m2.32 Også Sveits har konkrete regler for sauer og geiter – for voksne dyr på for eksempel 65 kg i gruppebinger, skal sauer ha 1 m2 og geiter 1,5 m2.33 I Frankrike har hver geit 3 m2.34 Disse lovverkene gir dyrene svært dårlig plass, men faktum er at det i Norge vil være tillatt med enda dårligere plass siden kravene ikke er spesifisert.

Kirurgiske inngrep på dyr

Etter den norske dyrevelferdsloven med forskrifter er det tillatt å utføre visse inngrep på dyr, slik som avhorning, kastrering og sliping av tenner. Den østeriske dyrevelferdsloven forbyr kirurgiske inngrep annet enn for terapeutiske eller diagnostiske formål jf. lovens § 7 nr. 1.35 I Finland er det bare lov til å utføre inngrep på dyr dersom det er nødvendig av hensynet til dyrets helse jf. dyrevelferdslovens seksjon 7.36 I Sverige er det kun lov til å foreta inngrep på dyr dersom det er berettiget ut i fra veterinærmedisinske grunner.37

Transport

I Norge kan dyr transporteres i opptil 8 timer jf. forskrift om næringsmessig transport av dyr § 9. Det samme gjelder i Sverige. Dette er i samsvar med EUs transportforordning. Vi har ingen krav til type transportmiddel. I Sveits er det kun tillat å transportere storfe, griser, geiter, sauer, hester og fjørfe ved hjelp av tog eller fly jf. lovens artikkel 15. Etter denne loven kan ikke dyr transporteres mer enn i 6 timer.38

Rettsvern og verdien av liv

I Norge trenger man ikke en grunn til å avlive dyr, og verdien av dyrets liv blir ofte ikke tillagt stor vekt.

I den tyske grunnloven har de tatt inn en egen regel som fremmer dyrs rettsvern.39 Norge har ikke en slik regel, noe som gjør at eiendomsbeskyttelse og næringsfrihet ofte går foran dyrenes rettigheter.

I den østeriske dyrevelferdsloven har de et forbud i § 6 mot å avlive dyr uten saklig grunn.40 I den estiske loven er det listet opp tilfeller der det er lovlig å avlive dyr i § 10.41 Avliving på annet grunnlag enn de som er listet opp er dermed ulovlig.

Noen land har beskyttelse for enkelte dyrearter fra å bli utnyttet for kjøttets skyld. Slakt av kuer er eksempelvis forbudt i flere indiske stater, og i 2017 ble forslag om et nasjonalt forbud diskutert – imidlertid er dette også en stridssak mellom religiøse grupper, og flere steder i India slaktes store mengder kuer. 42 Forbud mot å slakte oppdrettede hester for kjøtt ble innført ved lov i USA i 2018. 43

 

Kilder

  1. Animal Welfare Ordinance 2008 (Switzerland), artikkel 40, og Federal Act of the Protection of Animals (Austria) 2004, § 16, https://www.animallaw.info/statute/austria-animal-welfare-federal-animal-protection-act
  2. Bekendtgørelse af lov om hold af melkekvæg og afkom af malkekvæk av 2017, § 41,
    https://www.retsinformation.dk/Forms/R0710.aspx?id=186234
  3. Bekendtgørelse af lov om hold af melkekvæg og afkom af malkekvæk av 2017, https://www.retsinformation.dk/Forms/R0710.aspx?id=186234
  4. . Bekendtgørelse af lov om hold af melkekvæg og afkom af malkekvæk av 2017, § 16, https://www.retsinformation.dk/Forms/R0710.aspx?id=186234
  5. Statens jordbruksverks föreskrifter och almänna råd om nötkreaturhålling inom lantbruket m.m., kapittel 5 § 10, http://www.jordbruksverket.se/download/18.6a8d504015f70e4094bab20f/1509953267268/2017-024.pdf
  6. Bekendtgørelse af lov om hold af melkekvæg og afkom af malkekvæk av 2017, § 17, https://www.retsinformation.dk/Forms/R0710.aspx?id=186234
  7. Federal Act of the Protection of Animals (Austria) 2004, § 5 nr. 2, https://www.animallaw.info/statute/austria-animal-welfare-federal-animal-protection-act
  8. Animal Welfare Ordinance (Switzerland) 2011, artikkel 35
  9. Animal Welfare Act (Germany) 1998, artikkel 3 nr. 11, https://www.animallaw.info/statute/germany-cruelty-german-animal-welfare-act
  10. Ny djurskyddslag, https://www.regeringen.se/48e156/contentassets/4fd98800f4764cf4ae2b4935d58bf66e/lagradsremiss-ny-djurskyddslag-slutlig-080111.pdf
  11. Bekendtgørelse af lov om hold av malkekvæg og afkom af malkekvæg § 6, https://www.retsinformation.dk/Forms/R0710.aspx?id=186234
  12. https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/drvrz/Norge-blaser-i-EU-krav-om-burhons-forbud
  13. https://www.swissinfo.ch/eng/happy-hens_switzerland-s-biggest-retailer-to-sell-only-free-range-eggs-by-2020/43981580
  14. https://www.eurogroupforanimals.org/wp-content/uploads/Optimising-laying-hen-welfare-in-cage-free-systems.pdf
  15. http:// www.eepta.eu/News/Detail.aspx?nwqd=6651e140-4032-4834-a02a-43c6db5733ea
  16. http://egg-cite.com/articles/ single.aspx?contentID=961
  17. http://enfap.eu/2011/01/one-step-closer-to-a-cage-free-germany/
  18. https://www.government.nl/topics/animal-welfare/welfare-of-animals-kept-commercially
  19. Seleggt, 2018, http://www.seleggt.com/
  20. https://www.abcnyheter.no/penger/naeringsliv/2019/06/22/195588362/tysk-hoyesterett-skeptisk-til-masseavliving-av-hanekyllinger
  21. https://www.swissinfo.ch/eng/animal-protection_-switzerland-bans-shredding-of-male-chicks-/45240798
  22. https://www.bbc.com/news/world-europe-51301915
  23. Forskrift om hold av høns og kalkun § 35a
  24. Nortura, Kyllinghold, 2017, http://www.nortura.no/naturlig-kvalitet-fra-norske-bonder/kyllinghold/
  25. Animal Welfare Ordinance (Switzerland) 2011, tabell 9.1
  26. http://www.jordbruksverket.se/download/18.7c1e1fce169bee5214fb0a6d/1553854723792/2019-023.pdf
  27. Animal Welfare Ordinance (Switzerland) 2011
  28. https://www.bbc.com/news/world-europe-51301915
  29. https://www.suisag.ch/en/international/swiss-pig-production
  30. Bekendtgørelse om beskyttelse af svin § 16, https://www.retsinformation.dk/forms/R0710.aspx?id=176842
  31. Statens jordbruksverks föreskrifter och almänna råd om fårhållning inom lantbruket m.m., kapittel 5 §4,http://www.jordbruksverket.se/download/18.6a8d504015f70e4094bab22b/1509953408016/2017-026.pdf
  32. Statens jordbruksverks föreskrifter och almänna råd om gethållning inom lantbruket m.m., kapittel 5 § 3, http://www.jordbruksverket.se/download/18.6a8d504015f70e4094bab234/1509953465710/2017-027.pdf
  33. Animal Welfare Ordinance (Switzerland) 2011
  34. «Hus og innredning for geit», presentasjon av Knut E. Bøe, NMBU, https://docplayer.me/13887615-Hus-og-innredninger-for-geit-knut-e-boe-institutt-for-husdyr-og-akvakulturvitenskap.html
  35. Federal Act of the Protection of Animals (Austria) 2004, https://www.animallaw.info/statute/austria-animal-welfare-federal-animal-protection-act
  36. Animal Welfare Act (Finland) 1996, https://www.animallaw.info/sites/default/files/Finnish%20Animal%20Welfare%20Act.pdf
  37. . Djurskyddslag § 10, 1988, https://www.riksdagen.se/sv/dokument-lagar/dokument/svensk-forfattningssamling/djurskyddslag-1988534_sfs-1988-534
  38. Animal Welfare Act 2005 (Switzerland)
  39. Basic Law for the Federal Republic of Germany, 1949, artikkel 20a, https://www.btg-bestellservice.de/pdf/80201000.pdf
  40. Federal Act of the Protection of Animals (Austria) 2004, https://www.animallaw.info/statute/austria-animal-welfare-federal-animal-protection-act
  41. Animal Protection Act (Estonia) 2000, https://www.riigiteataja.ee/en/eli/530102013045/consolide
  42. https://www.forbes.com/sites/leezamangaldas/2017/06/05/indias-got-beef-with-beef-what-you-need-to-know-about-the-countrys-controversial-beef-ban/#3b0e5df553c2
  43. https://eu.usatoday.com/story/news/politics/2018/03/26/ban-slaughtering-horses-meat-gets-last-minute-renewal-spending-law-trump-signed/459076002/
Hovedfoto: NOAH

FAKTA

  • Dansk lovverk krever 150 dager beite for kyr, nesten tre ganger lenge som det norske beitekravet
  • «Kutrener» som gir ku bås elektrisk støt over ryggen, er forbudt i Østerrike, Tyskland, Sverige og Danmark
  • I Sveits, Østerrike, Belgia (Wallonia) og Tyskland er det forbudt å holde høns i bur
  • Bruk av elektrisk drivstav gris er lovlig i Norge, men ikke i Danmark 
  • I Norge har vi ingen minstekrav til areal for sauer og geiter, noe de har i Sverige, Sveits og Frankrike
  • I Norge trenger man ikke begrunne avliving av dyr, i motsetning til Tyskland, Estland og Østerrike