Spørsmål og svar

Her finner du svar på spørsmål som NOAH ofte får om forholdene for dyr i landbruket i Norge, miljøkonsekvensene av kjøttindustrien og om  hvordan NOAH bidrar til å hjelpe dyrene som utnyttes i denne industrien.

Dyrene i det norske landbruket har det vel bra? Er det ikke mye verre i andre land?

Det er ingen studier som tilsier at landbruksdyrene i Norge har det mindre ille enn landbruksdyr i andre land. På flere områder er regler strengere i enkelte andre land, og Norge er i høyeste grad del av den globale industrien. Norske griser er for eksempel blant de mest rasktvoksende i verden, med de problemene det medfører. Selv om farmer kan være større i flere land, betyr det ikke at enkeltdyrene lider mindre på norske farmer. Velferd handler om mer enn fravær av sykdom. Velferd handler også om mulighet til å få utfolde seg, få oppfylt artstypiske behov, og få positive opplevelser – noe dyr i intensiv produksjon ikke har mulighet til, uansett land.

Dyrevelferdsregelverket åpner for å behandle dyr dårlig dersom menneskelige interesser tilsier det. Det er økonomiske interesser som fører til at dyr holdes på unaturlig lite arealet, utsettes for intensiv avl, og ikke får utløp for sine behov. Vi ser også at det forekommer regelmessige brudd på regelverket. Mattilsynets tilsynskampanjer de siste årene viser at brudd på dyrevelferdsloven ikke er uvanlig innenfor hold av produksjonsdyr.

Har vi ikke et regelverk og tilsynsmyndigheter som beskytter dyrene og sikrer de god velferd?

 Dyrevelferdsloven gjelder alle dyr, men beskytter bare dyr mot «unødige påkjenninger og belastninger». Hva som er «unødig» avhenger av en skjønnsmessig vurdering, der hensynet til dyrenes interesser ofte kommer i konflikt med menneskelige økonomiske og praktiske interesser. Resultatet av en slik vurdering kan bli at en handling eller et dyrehold anses som lovlig selv om dyrevelferden er dårlig. F.eks kan man lenke kyr til bås, og bruke en «kutrener»  - en innretning som gir kua elektrisk støt når den gjør fra seg på båsen.1

Brudd på dyrevelferdsloven er vanskelig å avdekke, særlig når det gjelder landbruksdyr da disse ofte er skjermet for publikum store deler av livet. Dette gjør det vanskeligere for tilsynsmyndighetene å oppdage alle lovbrudd. Mattilsynet har ikke mulighet til å føre tilsyn med alle dyrehold, og når ingen andre ser dyrene er det da naturligvis få som kan sende inn bekymringsmeldinger.

Er det mulig å få til et landbruk med god dyrevelferd?

Med dagens høye etterspørsel av animalske produkter, er det ikke realistisk med systemer hvor dyr får utløp for sine behov. Man må også være klar over at når dyr holdes i fangenskap primært for å lage produkter av dem, betyr det at dyrets interesser tilsidesettes. Dyr skilles fra hverandre, og blir tatt livet av mot sin vilje. Desto større forbruk, desto mer presses dyrene og dess mer lidelse utsettes de for.

Dyrene produserer kjøtt, melk og egg - er ikke det et tegn på at de har det bra?

Høy produksjon er ikke et tegn på god dyrevelferd. Intensiv avl av landbruksdyr har ført til dyr som produserer mer enn de ville gjort naturlig. Denne «effektiviseringen» av dyrene har ført til sykdommer tilknyttet produksjonen, og har hos enkelte dyr ført til invalidiserende trekk – for eksempel broiler-kyllinger og griser som har for tung kropp og svake bein. Høner som produserer et egg om dagen, slik som i industrien, får sykdommer knyttet til egglederne på grunn av dette - stor produksjon er ikke tegn på trivsel, men en helserisiko. Og kua som produserer stadig mer melk er også utsatt for produksjonssykdommer pga dette. I tillegg holdes dyrene under forhold hvor de ikke får utløp for sine behov.

Dyrene i økologisk drift har det vel bra?

Dyrene i økologisk drift har ofte, men ikke alltid, noe større plass, og tilgang til utearealer.2 Mange av dyrene i økologisk drift holdes likevel på unaturlig lite areal mye av livet, og transporteres og slaktes på samme måte som dyrene i konvensjonell drift. Dyr i matproduksjon vil så godt som alltid oppleve begrensninger i sine behov, skilles fra dyr de er knyttet til, utsettes for intensiv avl som ofte forårsaker plager og lidelser og dø mot sin vilje.

Reglene er heller ikke alltid mye bedre i økologisk produksjon. Det er for eksempel lov til å binde økologiske melkekuer på bås (men de må luftes i luftegård to ganger i uken).3 I økologisk eggproduksjon stammer også de eggleggende hønene som regel fra samme klekkeri som konvensjonell eggproduksjon. På klekkeriene skilles de nyklekkede hannene fra hønene. Hannkyllingene har ingen «nytteverdi» i eggproduksjon, og blir derfor tatt livet av i løpet av deres første levedøgn. Avlivingsmetoden som benyttes på klekkeriene kalles «maserasjon» og betyr at hannkyllingene kvernes levende med hurtigroterende kniver.4

Kan ikke bare kjøttindustrien ha frittgående dyr?

 I 2017 utgjorde økologiske kuer, kalver, okser, sauer, lam, griser og geiter kun 1,1 % av den totale produksjonen.5 Økologiske kyllinger utgjorde 0,3 %, og økologiske egg utgjorde 6,6 %. Det er ikke realistisk, eller økonomisk gjennomførbart for kjøttindustrien at produksjonformer som f.eks «frilandsgris», skal kunne tilfredsstille nordmenns kjøttvaner. I følge helsedirektoratet spiser hver enkelt nordmann rundt 76 kilo kjøtt hvert år.6 De ekstensive (økologiske) produksjonene er også langt mer arealkrevende, og tar dermed mer natur fra ville dyr, noe som også er svært problematisk. Økologisk planteproduksjon er derimot bedre for både dyrene, naturen og miljøet. Det beste og mest realistiske for å ta hensyn til både dyrene og naturen er plantebasert mat.

Hva er galt med melk og egg? Kua og høna produserer jo dette uansett.

Landbruksdyr i produksjon produserer langt mer enn hva som er naturlig for dem. Høner som lever naturlig i det fri (urhøner), og ikke er avlet frem av mennesker, legger gjerne egg kun en eller to ganger i året slik som andre fugler. Høner i porduksjon legger egg hver dag, og er avlet frem for å produsere så mange egg som mulig. Den intensive avlen på eggleggende høner og det høye antallet egg sliter på kroppen og kan gi bl.a. egglederbetennelse. Selv om de blir tatt ut av produksjon, lever de sjelden mer enn 3 år.7

Kuer er avlet opp til å produsere mye melk, og produserer i gjennomsnitt 7797 kg melk hver i året.8 Dette er langt mer melk enn en ku ville produsert naturlig. Slik som med andre pattedyr er det nødvendig for kua å bli gravid, og føde en kalv for å igangsette melkeproduksjon. Kalven tas rutinemessig fra moren i løpet av dens første levedøgn, og dette er både fysisk og mentalt skadelig for dem.9 De holdes ofte alene i kalvebokser de første dagene, og deretter flere i binger hvor de har ca. 1-2 m2 hver. I økologisk drift er det krav om at kalven får et par dager med moren, men adskillelse etter noen dager påfører dem også stress og lidelse.

Er det nok jord til at alle kan leve på plantekost?

Det er ikke bare fullt mulig å produsere nok mat uten å utnytte dyr – det er den beste måten å få mer ut av landarealene. Opptil 90% av energien fra fôr går tapt i dyrets livsprosesser. Det tar derfor mange ganger så mye energi, landareal, vannforbruk og annen ressursforbuk å produsere kjøtt enn plantemat til mennesker direkte. Dersom alt av dyrkbart landbruksareal utelukkende ble brukt til å produsere mat til mennesker i stedet for å la maten gå gjennom husdyr, vil mattilgjengeligheten øke med 70 %.10 En omfattende studie fra Oxford universitet fant at det mest effective man kan gjøre for å sørge for at mennesker har nok mat og samtidig redusere de negative effektene på naturen, er å gå over til vegansk kost. Ifølge studien fra beslaglegger verdens husdyrproduksjon så mye som 83 % av tilgjengelig landbruksareal. Dette gjelder også i Norge, og en har behov for betydelig mindre areal for å produsere mat direkte til mennesker. For eksempel står produksjon av storfekjøtt for 36 ganger så mye bruk av areal som produksjon av belgvekster.11 I Norge brukes ca. 90 % av vårt landbruksareal til husdyrproduksjon, på tross av potensiale for mer produksjon av matvekster.12

Kjøttproduksjon skader vel ikke miljøet?

Jo, i aller høyeste grad. FN uttaler: «Husdyrproduksjonen fremstår som en av de to-tre mest betydningsfulle bidragsytere til de mest alvorlige miljøproblemene (…) det bør være hovedfokus når man behandler problemer som jordødeleggelse, klima-endringer og luftforurensing, vannmangel og vannforurensing og tap av biodiversitet.»13

Soyaprodukter er vel verre for miljøet enn kjøtt, fordi dyrking av soya ødelegger regnskogen?

Det er ikke tvil om at dyrking av soya – til dyrefôr - har store miljøkonsekvenser, særlig for regnskogen i Brasil. Det er ikke soyabønnene i seg selv som er problemet, men hvordan de produseres og brukes. Soya fra regnskogen brukes i all hovedsak til husdyrfôr – derfor spiser man indirekte regnskogsoya, når man spiser kjøtt. Nesten all soyaen som norske husdyr spiser kom mer fra Brasil. Å spise soya direkte er imidlertid langt mer miljøvennlig. Dessuten kommer soyaen som brukes i vegetarmat gjerne fra andre kilder enn regnskogen -  f.eks dyrking i Europa.

Hva om vi blir flinkere til å spise hele dyret?

 Kjøttet som ikke brukes til hele kjøttstykker brukes gjerne til produksjon av kjøttdeig, pølser osv.14 Det er ikke mengden kjøtt vi utnytter fra dyret som er problemet, det er den enorme mengden kjøtt vi produserer og konsumerer totalt. For dyrene og miljøets skyld må vi vri konsum og produksjon over til plantemat.

Er vi ikke avhengig av beitedyr for å opprettholde «kulturlandskapet»?

Det finnes flere beitedyr i Norge nå enn det gjorde på 60-tallet, likevel er det gamle kulturlandskapet (som er det man anser for verdifullt) i tilbakegang.15 «Kulturmark» er en spesiell type landskap som bare utgjør en liten del av områdene der det beites. Artsdatabanken påpeker: «Kulturmark er et begrep som omfatter både beitemark og slåttemark. Bare en svært liten del av det totale utmarksarealet som beites er kulturmark.»16 Kulturmark kan også vedlikeholdes ved menneskelig arbeidskraft (slått, hogst, brenning, lauving etc), og er på ingen måte avhengig av en massiv kjøttproduksjon. Miljødirektoratet uttaler at det moderne jordbruket er det som truer gamle kulturlandskap: «Den omfattende intensiveringen og mekaniseringen etter andre verdenskrig revolusjonerte jordbruket og bidro til at produksjonen økte betraktelig.

Nye driftsformer og mekanisering, med bruk av traktorer og maskinelt utstyr, har hatt spesielt stor betydning.»17 Mens det gamle (og minskende) kulturlandskapet inneholder sårbare arter, er det meste av det moderne kulturlandskapet ødeleggende for naturen – og tar arealer fra naturlandskapet. De fleste truede artene befinner seg i gammelskog – et naturlandskap det nå er svært lite igjen av.18 Man skal også huske på at opprinnelig var artene knyttet til det som nå kalles kulturmark, tilknyttet englandskap som ble formet av ville hjortedyr. Ettersom de naturlige hjortedyrene ble hardt jaktet på og mennesker gjorde beslag på natur, klarte arter (planter, insekter og dyr) å finne nye nisjer i (det tidlige) kulturlandskapet. Sabima skriver: « Selv om artene i kulturlandskapet i dag er avhengige av menneskelig skjøtsel, har de i hundretusenvis av år utviklet seg på de naturlige steppene som fantes i Europa tidligere. Disse områdene ble holdt åpne av brann, vindfall eller store flokker med ville beitedyr. I takt med at menneskene dyrket opp steppene og utryddet de store beitedyrene, flyttet soppene, plantene og insektene inn i kulturlandskapet.»19

Gjenopprettelse av større naturområder med plass til ville dyr, kan dermed også gi disse artene flere mulige habitater. Samtidig vil menneskelig skjøtsel kunne opprettholde kulturmark som er viktig for pollinerende insekter. Massiv kjøttproduksjon på den andre siden, betinger fortrengning av natur og en bruk av landskapet som ikke bevarer kulturmark.

Hva gjør vi med alle landbruksdyrene dersom produksjonen legges ned eller reduseres?

Dyrene i landbruket avles frem i takt med etterspørselen. Dersom etterspørselen synker, er det ikke behov for å avle frem frem disse dyrene. Det vil imidlertid bli mer plass til natur og ville dyr dersom mindre areal ble brukt til kjøttindustri.

Hva skal bøndene gjøre dersom produksjonen legges ned eller reduseres?

I stedet for å produsere animalske produkter, kan bønder legge om driften til å produsere mer matkorn, grønnsaker, frukt og bær. Det er et stort potensiale for økt produksjon av grønnsaker, frukt, bær, nøtter og belgvekster i Norge – noe som også ville økt selvforsyningen. På 1950-tallet hadde vi i Norge 5 ganger så store potetarealer og 8 ganger så store arealer til ulike rot- og åkervekster som det vi har i dag.20

Hva gjør NOAH for å hjelpe landbruksdyrene?

NOAH arbeider for å øke folks bevissthet om hva dyrene gjennomgår i kjøttindustrien, og hva slags behov de egentlig har. Det mest effektive tiltaket for å hjelpe dyrene i industrien, er at flere slutter å spise dem. NOAH jobber for å øke menneskers valgmuligheter slik at man enklere kan velge dyrevennlig, plantebasert mat. NOAH jobber opp mot kommuner, skoler og andre offentlige etater for økt fokus på grønn mat, og et økt vegetartilbud. NOAH arbeider også politisk for lov- og forskriftsendringer som vil gavne dyrene. NOAH arbeider dessuten mot kriminalitet mot dyr, og anmelder årlig i snitt 100 saker, også saker som omhandler landbruksdyr.

Hvordan kan jeg hjelpe dyrene?

Hver gang du handler på butikken, eller spiser et måltid, har du mulighet til å ta valg som kan hjelpe dyrene. Det aller beste du kan gjøre for landbruksdyrene og miljøet er å spise plantebasert. Du kan sette et godt eksempel, og inspirere andre mennesker til å gjøre det samme. Du kan også hjelpe til ved å støtte NOAHs arbeid for dyrs rettigheter. Du kan bli medlem og/eller hjelpe til som aktiv

Kilder

  1. https://lovdata.no/forskrift/2004-04-22-665/§12
  2. Mattilsynet, Veileder til forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler, rapport av 4. oktober 2005 nr. 1103
  3. Forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter, akvakulturprodukter, næringsmidler og fôr § 10
  4. https://www.animalia.no/no/Dyr/fjorfe/avliving-av-fjorfe/avliving-av-hanekyllinger-av-verperaser/
  5. Landbruksdirektoratet, Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer, rapport nr. 9/2018 for 2017
  6. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold
  7. Scientific Veterinary Commitee: Report on the welfare of laying hens. European Commission, Brussel, 1996
  8. Tine (2017), Statistikksamling fra ku- og geitekontrollen 2017, https://medlem.tine.no/aktuelt/nyheter/hk-statistikker/_attachment/455144?_ts=16363536aff
  9. https://www.vetinst.no/forskning-innovasjon/doktorgrader/bndet-mellom-ku-og-kalv
  10. Cassidy et al. 2013. Redefining agricultural yields: from tonnes to people nurished per hectare
  11. Poore, J. & T. Nemecek. Science 360, 987-992 (2018). «Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers» Lastet ned fra http://science.sciencemag.org/ 4. juni 2018
  12. Agri Analyse. 2014, rapport 6. «Økt matproduksjon på norske arealer»
  13. ”Livestocks Long Shadow”, Food and Agriculture Organization of the United Nations, 2006
  14. Nortura, Vi utnytter hele dyret for miljøets skyld, http://www.nortura.no/gir-matglede-rundt-spisebordet/bruker-hele-dyret/
  15. Miljøstatus.no,http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/
  16. https://artsdatabanken.no/Pages/206809
  17. https://miljostatus.miljodirektoratet.no/Kulturlandskap/
  18. https://www.artsdatabanken.no/Rodliste/StatusSkog
  19. https://www.sabima.no/trua-natur/kulturlandskapet/
  20. Vangelsten, Bjørn Vidar. 2017. «Mot et bærekraftig norsk matsystem: Effekt på selvforsyningsgrad og norsk jordbruk ved redusert konsum av kjøtt». Nord Universitet.