For dyrene i landbruk

Produksjonsdyrene er de dyrene som utnyttes i størst antall. Disse dyrene, som så ofte blir oversett og tingliggjort, har alltid hatt en spesiell plass i NOAHs engasjement.

Aldri tidligere har vi utnyttet dyr i så stor skala som vi gjør i vår tid - til tross for økende kunnskap om og medfølelse med dyr. Den største medvirkende faktoren til dette er kjøttindustrien. Det er anslått at 70 milliarder dyreindivider fra landbruksproduksjon spises i verden hvert år1, ca 70 millioner av dem i Norge.2 Dette er trolig den mest massive dyrevelferdsutfordringen vi står overfor - og med ulike midler har NOAH tatt fatt i den.

Det beste man kan gjøre for dyrene er å ikke spise dem. Derfor har NOAH en egen inspirasjonsside, www.meatless.no, som leverer alt man trenger for å bli inspirert til et dyrevennlig valg; oppskrifter til alle måltider; tips til hvordan lettest skifte til plantebasert mat; helseinformasjon inkludert info om ernæring og barn; fine historier om individuelle landbruksdyr som er blitt reddet og relevante miljøfakta.

Synliggjøring av dyrene

NOAH merker tydelig at flere bryr seg om dyr - forståelsen og respekten øker. Flere får et nærere forhold til familiedyr, og med opinionens hjelp har NOAH fått gjennomslag for både forbud mot pelsdyroppdrett og opprettelse av dyrepoliti. Men å forstå og sympatisere med dyrene som man daglig møter i kjøttdisken er vanskeligere. NOAHs oppgave har vært å synliggjøre dem - få dem ut av varehyllene og ut fra periferien, og inn i tankene og medfølelsen til stadig flere mennesker.

I 1992 stilte kunstfotograf Per Maning ut fotografier av griser i industrialisert produksjon. NOAH intervjuet fotografen og trykte bildene i NOAHs Ark. Manings bilder var noen av de første som ble tatt av industrialisert husdyrhold i Norge - for i mediene kunne man ikke se dyrene på den tiden. NOAH bestrebet seg gjennom mange år på å få nettopp fotodokumentasjon fra gårder og slakterier. Det var ikke lett. Frivillige dro rundt på besøksgårder, husdyrmesser og landbruksskoler, og litt etter litt fikk vi bilder av burhøner, kyr bundet til båsen og griser i trange binger - og kunne omdanne dette til informasjonsmateriale. Men slakteriene har aldri vært enkle å dokumentere - og med tiden har husdyrholdet blir alt mer lukket.

NOAHs første daglige leder var filmskaper Thomas Robsahm, og til i dag er han trolig den eneste som har fått filme relativt uhindret i et norsk slakteri. "Dyrenes Dans" med opptak fra industrielt husdyrhold og slakterier ble til i 1989 og NOAH brukte filmen flittig i foredrag på skoler. Det var viktig at folk fikk se - at de fikk et motstykke til reklamen med de smilende slaktedyrene. I 2008 lanserte NOAH utstillingen "Walls of glass" i Norge - hvor en svensk fotograf hadde fått tilgang til å fotografere i slakteri.

NOAH sprer informasjon om hva dyrene opplever i industrielt husdyrhold gjennom NOAHs Ark, våre kanaler i sosiale medier og i den offentlige debatten. NOAH reagerer også på ulovlig vanskjøtsel av dyr i landbruket, og anmelder flere slike saker årlig samtidig som vi setter fokus på dyretragedier i offentligheten. Les mer om NOAHs arbeid mot dyretragedier.

Hardt arbeid for mediefokus

Da Norsk Kjøtt lanserte kampanjen "Kjøtt for 20" i 1994, hvor 7-klassinger ble sponset med 20 kroner hver for å "lære mer om kjøtt", ble de utfordret til debatt i P4 av NOAH.3 Programlederen spurte hvordan NOAH "kunne trekke Norsk Kjøtts skolekampanje inn i en global miljødebatt", og det var trolig første gang norsk kjøttbransje opplevde dette. Siden har det vært mange debatter - og NOAH har gang på gang løftet frem kjøttindustriens konsekvenser for miljøet såvel som for dyrene.

Ikke før i 1999 settes produksjonsdyrene på agendaen i mediene for alvor - da sendte TV2 en dokumentar om griseproduksjon, og NOAH fulgte opp debatten. Vi skrev årlig kronikker, innlegg og pressemeldinger om dyrene i kjøttindustrien og litt etter litt begynte flere medier å fatte interesse.

I 2010 fikk NOAH mulighet til å skrive en essay-serie i Morgenbladet - det var første gang en norsk avis viet så mye plass til nettopp husdyrene. NOAH deltok i en rekke TV- og radiodebatter, og skrev kronikker i flere aviser. Landbruksministeren kom på banen om mente Norge måtte produsere «mer kjøtt» - mens NOAH tok til motmæle. I 2011 var det mediefokus på kylling etter Mattilsynets tilsynskampanje og igjen var NOAH på banen med debatter og kronikker.4 De påfølgende årene har NOAH en rekke kronikker om kjøttindustriens påvirkning på dyr og miljø – og er den organisasjonen i Norge som stadig setter fokus på internasjonale miljørapporter om kjøttindustrien. I 2014 kommer internasjonale avsløringer fra ull-industrien, og NOAH deltar i debatt om sauenes forhold.5 Dette året skriver vi også kronikker og har medieutspill om kyllinger i anledning regjeringens konsesjonsøkning. I 2015 sender NRK Debatten sin første kjøttdebatt, hvor NOAH deltar, og NOAH får fast spalte i Nationen om landbruksdyr i et halvt år. I 2016 laget TV2 dokumentar om ihjelkverning av hannkyllinger i eggindustrien, og NOAH deltok i programmet, samt med flere kronikker om høner og kyllingers forhold. 2018 utmerket seg med medienes dekning av tørkesommeren – helt uten kritisk vinkling på kjøttindustrien. NOAH jobber hardt for å få frem internasjonale miljørapporter, og får inn kronikker i flere aviser. I 2019 sender NRK Brennpunkt en dokumentar om griser, og NOAH deltar svært aktivt i debatten med kronikker og TV-innslag. Les mer om NOAHs mediearbeid

Sosiale medier har også vært en svært viktig plattform for å spre informasjon om dyrene i landbruket, og vegetarisk inspirasjon. I 2019 lanserte NOAH kampanjen #FaktiskLovlig med fokus på hva som faktisk er tillatt å gjøre mot dyrene i landbruket.

NOAH fremmer dyre-ambassadører

Å bli kjent med et "produksjonsdyr" endrer ofte ens syn på nettopp det dyret. NOAH har bidratt til å løfte frem hvem dyrene egentlig er, og hva de selv ønsker av livet ved å ta ansvar for enkeltdyr som er reddet fra kjøttindustrien.

 I 1992 skjedde Norges første dyrefrigjøringsaksjon, hvor to griser ble tatt fra en industriell gård. NOAH hadde tidligere anmeldt gården fordi eieren "klemte" av halene på grisene og omgikk halekuttingsforbudet, uten at anmeldelsen førte frem. NOAH støttet aksjonen i mediene, og sa ja til å finne hjem til grisene - som fikk sine første skritt i grønt gress dokumentert. Avisene skrev om NOAHs støtte til aksjonen, og NOAH fikk dermed anledning til å kritisere industrilandbruket.

Ti år etter støttet NOAH enda en frigjøring - denne gang en åpen sivil ulydighetsaksjon hvor høner fra moderne bur ble tatt fra buranlegget for å illustrere at de heller ikke i disse burene har et verdig liv. NOAH fant hjem til hønene og satt fokus på høners behov i media.6 Samtidig tok flere NOAH-aktive som bodde på gård, til seg dyr som ble reddet fra slakt. Kaniner fra pels- og kjøttproduksjon og høner fra eggproduksjon var de første heldige - og deres historier ble gjengitt i NOAHs Ark.

I 2008 bestemte NOAH seg for å kjøpe fri en ett år gammel gris som skulle slaktes for publikum på en besøksgård, og omplasserte ham til et NOAH-medlem. Redningen av grisen, som fikk navnet Noah fikk svært mye medieoppmerksomhet, og han ble NOAHs første reelle "ambassadør": NOAH benyttet sjansen til å sette fokus på alle grisers skjebne, gjennom medfølelse for ett individ. Dette satte sinnene i kok hos flere kommentatorer, som mente at det var “bare en gris”.7

Kommentatorenes reaksjoner viste at det å ta et dyr fra en lavstatus-kategori, ”slaktedyr”, og over i en kategori med høyere status, ”familiedyr”, rører ved grunnmuren i vår fornektelse av lavstatus-dyrenes behov. Noah bidro gjennom de syv årene han levde, til større forståelse for sine artsfrender og andre produksjonsdyr, og deres evne til å føle, og vilje til å leve.

Etter Noah, tok NOAH også ansvaret for kalkuner, geiter, høner og sauer som alle bodde og bor hos NOAH-medlemmer. En av de mer kjente er sauen Magnus, som også fikk medienes oppmerksomhet rundt sin nye status som familiedyr. NOAHs dyre-"ambassadører" gir NOAH muligheten til å formidle deres historier som en del av synliggjøringen av alle produksjonsdyr.

Politisk arbeid

I 1994 ble NOAH høringsinstans for Landbruksdepartementet, og begynte å sende innspill på regelendringer med betydning for produksjonsdyrene. Men NOAH jobbet politisk allerede i 1992 med kutrener-saken: Kutrener er en elektrisk bøyle over kuas rygg, som gir henne støt når hun gjør fra seg i båsen. NOAH fikk medhold fra Landbruksdepartementet om at kutrener "ikke er dyrevennlig" og forskriftene av 1992 førte til noen begrensninger.

NOAH har kontinuerlig jobbet med å dra regelverk for produksjonsdyr i en retning som reduserer lidelse. Det er en jobb som må gjøres for å holde det politiske presset oppe for dyrene, og være sterkt tilstede i debatten den dagen man står overfor en regelendring som kan utgjøre en reell forskjell for dyrs liv. Eksempler på regelendringer som NOAH har jobbet for og fått delvis eller helt gjennomslag for er løsdrift og mosjonskrav for kuer, tilsyn med dyr på beite, forbud mot fiksering av grisemødre, forbud mot kastrering av griser og reinsdyr uten bedøvelse, forbud mot å slakte fisk med CO2-gass og kameraovervåkning i slakterier. NOAH har også engasjert seg i arbeid mot burdrift for høner og endrede holdforskrifter for alle produksjonsdyr – uten at disse prosessene har ført til store endringer ennå. NOAH har svart på en rekke høringer og deltatt i flere referansegrupper for regelendring i regi av Mattilsynet. Les mer om NOAHs arbeid for regelendringer.

En viktig del av NOAHs politiske arbeid for produksjonsdyrene er å påvirke landbrukspolitikken i mer plantebasert retning. Desto færre dyr som produseres, desto færre dyr lider. NOAH har også vært en sentral aktør i å informere politikerne om miljøkonsekvensene av kjøttproduksjon. I 1995 startet en forskergruppe i Bergen en omfattende studie av norske miljøvernorganisasjoner. De tok med én dyrevernorganisasjon i denne studien - den unge og fortsatt lille organisasjonen NOAH. I boken som oppsummerer denne undersøkelsen, konkluderer forskerne: «Det er i liten grad utviklet strategi og retning for samfunnsendring (innenfor miljøvernbevegelsen). Der vi finner noe som ligner systemkritikk, er vel i Fremtiden i våre hender – og kanskje i Natur og Ungdom – men mest finner vi det i NOAH, en organisasjon som vi har sett ofte ikke blir regnet med til miljøbevegelsen i det hele tatt (…) Den organisasjonen som antakelig kommer nærmest et ideologisk og teoretisk utgangspunkt, er NOAH – for dyrs rettigheter.»8 Forskerne så noe som ikke mange andre så på den tiden: NOAH brakte hensynet til dyrene inn i miljøverntanken - og var samtidig den organisasjonen som utfordret politikere og forbrukere mest i forhold til kursendring for naturens egen del.

Da NOAH satte i gang å bygge sin informasjons-base var det lengste informasjonsheftet viet nettopp kjøtt og miljøkonsekvenser. Det fantes allerede tidlig på 1990-tallet mye informasjon om skadevirkningene av kjøttindustrien - og lite av dette var tilgjengelig for norsk opinion og politikere. Kjøttindustrien var ikke en stor del av miljøbevegelsens fokus da NOAH startet. Helt opp til våre dager sitter det langt inne for visse aktører å innrømme selv det som Miljødirektoratet har innrømmet i 2014; det mest effektive klimatiltaket hver enkelt kan gjøre er å bytte ut kjøttet med vegetarisk mat.9

Derfor har NOAH i stor grad båret frem dette budskapet i Norge. Vi har intervjuet forskere, skrevet artikler, formidlet internasjonal miljøforskning og satt temaet på dagsordenen i mediene. NOAH har også vært de første som har brakt disse problemstillingene til politikerne. Da NOAH begynte å nevne kjøtt og miljø i våre møter med nærings- og miljøpolitikere på Stortinget var det få som var klar over sammenhengene. Heller ikke i departementene har dette vært et hyppig tema: NOAH har vært den organisasjonen som tydeligst har fremført problematikken overfor både Miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet, og dermed talt landbruksministrenes uttalte intensjon om å "produsere mer kjøtt" midt imot.

Også i lokalpolitikken har NOAH fremmet plantebasert fokus, og vunnet vegetar-seire for miljøet og dyrene. På NOAHs initiativ har flere kommuner gått inn for at alle offentlige kantiner skal ha et fullverdig vegetaralternativ. Les mer om NOAHs arbeid for vegetarisk fokus i lokal- og rikspolitikk.

 Dyrefritt forbruk og dyrevennlig matbransje

Det viktigste elementet i kampanjen for dyrene som utnyttes i matindustrien har likevel vært å få flere til å ikke forbruke dem. Stadig flere ser nå at det mest effektive tiltaket for å redusere lidelsen i kjøttproduksjonen og antall dyr som utsettes for den årlig, er nettopp å velge bort dyrene og dyreproduktene fra spiseseddelen - på samme måte som man velger bort pels, dyretestet sminke og andre produkter med en ubehagelig forhistorie.

NOAH har fremmet dyrefritt matforbruk siden starten, og har satset stadig mer på positiv promotering av vegetarisk mat gjennom egne arrangementer, samarbeid med næringsaktører og deltagelse på festivaler og messer. NOAH har delt ut tusenvis av Vegetarmagasiner med inspirerende oppskrifter, deltatt på en rekke festivaler med vegetarfokus årlig – og ikke minst sponset den største av dem fra starten; Oslo Vegetarfestival. NOAHs årlige vegetarstand med utdeling av mat startet allerede i 1993 – og fra 2012 har den blitt holdt foran Stortinget med rikspolitikere som gjester. NOAHs vegetarside www.meatless.no har egen matblogg.

NOAHs vegetarkampanje fikk i 2008 navnet "Meatless" og kampanjens varemerke var en plakat med fokus på kjente internasjonale vegetarianere, inspirert av et velkjent Beatles-cover. Det var derfor naturlig for NOAH å gå videre til å introdusere den internasjonale kampanjen "Meatless Monday" i Norge. I 2011 satt NOAH i gang for fullt med å henvende seg til kaféer, universiteter og andre institusjoner som tilbød mat - for å be dem ha vegetarfokus en dag i uka. NOAHs Meatless Monday-konsept henvender seg først og fremst til de som selger eller tilbyr mat, og går ut på å tilby god hel-vegetarisk mat hele uken, men fremheve dette valget på en positiv måte på nettopp mandager.

Per i dag er de fleste universitetskantiner, flere videregående skolers kantiner, enkeltrestauranter og bedriftskantiner, samt kommunale kantiner i flere kommuner med på kampanjen. NOAH har også engasjert seg i at Stortingskantinen skal ha bedre fokus på vegetarmat: NOAH sendte tips om vegetarprodukter til leverandør for Storhusholdning, ASKO, som leverer til Stortingskantinen. I tillegg hadde NOAH jevnlig kontakt med leder for kantinedriften på Stortinget, som var positiv til å satse på vegetarisk mat. Med støtte fra flere stortingsrepresentanter som drev intern påvirkning, ble det til slutt endringer i positiv retning i 2014, og de folkevalgte kan nå i praksis selv velge vegetarisk og gå foran som gode eksempler. Også alle Norges sykehus og helseforetak har blitt kontaktet av NOAH om Meatless Monday, samt blitt oppfordret til å forbedre sitt vegetariske tilbud.

NOAH har også utarbeidet eget elevhefte og sprer informasjon om dyrene, miljøet og vegetarisk mat til grunnskoler, videregående skoler, folkehøgskoler og universiteter. Les mer om NOAHs arbeid overfor skoler og universiteter.

NOAH er dessuten i en kontinuerlig prosess for å få de store matkjedene til å satse mer vegetarisk. Vi har kontinuerlig dialog med servicehandelen, butikkkjeder, produsenter og importører av vegetarisk mat. De siste årene har vi for alvor begynt å se resultater av dette arbeidet i form av stadig økende vegetartilbud. Les mer om NOAHs arbeid overfor næringslivet.

Kilder

  1. Oppenlander, Richard A. Less Meat, and Taking Baby Steps Won’t Work. Minneapolis, MN : Langdon Street, 2013
  2. SSB: Tabell Husdyrhald per 1. januar
  3. 17.30, P4, 19.8.1994
  4. Dagsnytt 18. NRK.12.08.11
  5. NRK Dagsnytt. 16.07.14
  6. Dagbladet. 26.03.02
  7. Pål Hagesæther, Aftenposten/ Egil Johan Ree, Nrk/ Trygve Hegnar/Kapital. Februar 2008
  8. Strømsnes, K. & P. Selle. 1996. «Miljøvernpolitikk og miljøvernorganisering mot år 2000″. Tano Aschehoug
  9. Miljødirektoratet. 2013. M89: Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevede klimadrivere